We Love God!

God: "I looked for someone to take a stand for me, and stand in the gap" (Ezekiel 22:30)

Faith looks not at what happens to him but at Him Whom he believes.
Watchman Nee

Surely Paul could have made the gospel more palatable – and less dangerous – by saying it was about something else. Something cleaner and less ridiculous than the cross. Something more glorious. Less disgusting. He didn’t do that, though. “I decided,” Paul said, “to know nothing among you except Jesus Christ and Him crucified” (1 Cor. 2:2). In the face of the worst cultural prejudice imaginable, he fixed the entire gospel squarely and immovably on the fact that Jesus was tacked to a stauros and left to die. If he had been trying to find a surefire way to turn first-century people off from his “good news,” he couldn’t have done better than that! So why did he do it? It’s simple. He did it because he knew that leaving the cross out, or running past it with a glance, or making it peripheral to the gospel, or allowing anything else to displace it at the center of the gospel would make it, finally, no gospel at all.
Greg Gilbert

Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Revelation Chapter 10:1-12.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Revelation 10

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]

10:1 En engel kommer ned fra himmelen med en liten bok; de syv tordener taler, men Johannes får ikke lov til å skrive det, 1-4. Engelen sverger at Guds dommer skal fullbyrdes når den syvende engel blåser i basunen, 5-7. Johannes får det bud at han skal ete boken som engelen har i hånden, og spå, 8-11.

10:1 Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;

10:2 og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,

10:3 og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.

10:4 Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!

10:5 Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen

10:6 og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid,

10:7 men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.

10:8 Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!

10:9 Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.

10:10 Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.

10:11 Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.

 



Webnet77.com