Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Lamentations 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]

5:1 Jeremias foreholder Herren all den trengsel og nød Israel har måttet lide av sine fiender, 1-18, og beder at han igjen vil la sin nåde bli det til del, 19-22.

5:1 Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!

5:2 Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.

5:3 Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.

5:4 Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.

5:5 Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.

5:6 Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.

5:7 Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.

5:8 Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.

5:9 Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.

5:10 Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.

5:11 Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.

5:12 Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.

5:13 Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.

5:14 De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.

5:15 Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.

5:16 Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.

5:17 Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,

5:18 for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.

5:19 Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.

5:20 Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?

5:21 Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!

5:22 For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?