[Paul’s] thrice-repeated prayer for the removal of the ailment was answered, not by his deliverance from it, but by his receiving the necessary grace to bear it – not simply to live with it but to be thankful for it. If his ministry was so effective despite this physical weakness, then the transcendent power was manifestly God’s, not his own. Infirmities like this were welcomed, together with the other hardships…if they were the condition on which the power of the risen Christ operated through him. They constantly reminded him not so much of his own inadequacy as of the total adequacy of Christ, in whom, when he was personally most weak, he knew himself to be most strong.
F.F. Bruce

Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Haggai Chapter 2:1-24.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Haggai 2

[1]
[2]

2:1 Profeten trøster og styrker Serubabel, Josva og folket ved å forkynne dem at Herren vil være med dem, og at dette annet tempel efter store omveltninger blandt folkene skal bli langt rikere og herligere enn det første – et løfte som sikter til og blev opfylt ved Messias’ fremtreden i det nye tempels tid, 1-9. Herren har hittil straffet folket fordi det tross sine ofringer har vist sig som et urent folk, men fra nu av, da de med ærlig hu har gått i gang med å bygge templet, vil han velsigne dem, 10-19. Endelig forkynner profeten at Herren under de forestående omveltninger vil bevare Serubabel (Davids efterkommer, av hvis ætt Messias skulde fremgå), 20-23.

2:1 I den syvende måned, på den en og tyvende dag i måneden, kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:

2:2 Si til Serubabel, Sealtiels sønn, stattholderen over Juda, og til Josva, Jehosadaks sønn, ypperstepresten, og til dem som er igjen av folket:

2:3 Har nogen blandt eder som er blitt igjen, sett dette hus i dets første herlighet? Og hvad synes I om det nu? Er det ikke som ingenting i eders øine?

2:4 Men vær nu frimodig, Serubabel, sier Herren, vær frimodig, Josva, Jehosadaks sønn, du yppersteprest, vær frimodig, alt landets folk, sier Herren, og arbeid! For jeg er med eder, sier Herren, hærskarenes Gud.

2:5 Den pakt jeg gjorde med eder da I drog ut av Egypten, skal stå fast, og min Ånd skal bo blandt eder; frykt ikke!

2:6 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Ennu én gang, om en liten stund, vil jeg ryste himmelen og jorden og havet og det tørre land.

2:7 Og jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.

2:8 Mig hører sølvet, og mig hører gullet til, sier Herren, hærskarenes Gud.

2:9 Dette siste hus skal bli herligere enn det første, sier Herren, hærskarenes Gud; og på dette sted vil jeg gi fred, sier Herren, hærskarenes Gud.

2:10 På den fire og tyvende dag i den niende måned i Darius’ annet år kom Herrens ord ved profeten Haggai, og det lød så:

2:11 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør prestene om loven og si:

2:12 Om nogen bærer hellig kjøtt i folden av sin kappe og med den kommer nær noget brød eller noget kokt eller vin eller olje eller noget slags mat, blir det da hellig? Prestene svarte: Nei.

2:13 Så sa Haggai: Om en som er blitt uren ved lik, kommer nær noget av dette, blir det da urent? Prestene svarte: Ja, det blir urent.

2:14 Da tok Haggai til orde og sa: Således er det med dette folk, og således er det med disse mennesker i mine øine, sier Herren, og således er det med all deres henders gjerning; og det de ofrer der*, det er urent. # <* på alteret; ESR 3, 3.>

2:15 Og gi nu akt på tiden fra denne dag og tilbake, før det blev lagt sten på sten i Herrens tempel!

2:16 Kom nogen i den tid til en haug med kornbånd som han tenkte skulde gi tyve mål, så blev det bare ti; kom nogen til persekaret for å øse op femti spann, så blev det bare tyve.

2:17 Jeg slo eder med kornbrand og rust og hagl i all eders henders gjerning; men I vendte eder ikke til mig, sier Herren.

2:18 Gi da akt på tiden fra denne dag og tilbake, fra den fire og tyvende dag i den niende måned like til den dag da Herrens tempel blev grunnlagt! Gi akt!

2:19 Er det ennu sæd i kornboden? Ennu har hverken vintreet eller fikentreet eller granatepletreet eller oljetreet båret noget. Men fra denne dag vil jeg velsigne.

2:20 Og Herrens ord kom annen gang til Haggai på den fire og tyvende dag i måneden, og det lød så:

2:21 Si til Serubabel, stattholderen over Juda: Jeg vil ryste himmelen og jorden,

2:22 og jeg vil omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt; jeg vil velte vognene og dem som kjører på dem, og hestene skal styrte, og de som rider på dem; den ene skal falle for den andres sverd.

2:23 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ta dig, Serubabel, Sealtiels sønn, min tjener, sier Herren, og gjøre med dig som med en signetring; for dig har jeg utvalgt, sier Herren, hærskarenes Gud.