Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Malachi 1

[1]
[2]
[3]
[4]

1:1 Profeten vidner for folket, som tviler på Guds kjærlighet til det, at Herren har vist sin kjærlighet ved å utvelge Israel og forkaste dets brorfolk Edom, 1-5. Skjønt Israel kaller Gud sin far og herre, viser endog prestene forakt for ham ved å bære frem lovstridige offer, 6-8. Derfor vilde han ikke være prestene nådig om de bad for folket; Herren trenger ikke til deres gudstjeneste, han hvis navn snart skal bli stort over all jorden, og hvem alle jordens folk skal ære med sanne offer, mens Israel ringeakter ham ved sine lovstridige offer og derved fører hans forbannelse over sig, 9-14.

1:1 Dette utsagn er Herrens ord til Israel ved Malakias.

1:2 Jeg har elsket eder, sier Herren. Og I sier: Hvormed har du vist oss din kjærlighet? Er ikke Esau bror til Jakob? sier Herren, og enda har jeg elsket Jakob,

1:3 men hatet Esau og gjort hans fjell til en ørken og hans arv til en bolig for ørkenens sjakaler.

1:4 Når Edom sier: Vi er knust, men vi skal bygge ruinene op igjen, da sier Herren, hærskarenes Gud, så: De skal bygge, men jeg skal rive ned, og de skal kalles ugudelighetens land og det folk som Herren til evig tid er vred på.

1:5 I skal se det med egne øine, og I skal si: Herren er stor ut over Israels landemerke.

1:6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre; er nu jeg far, hvor er da min ære, og er jeg herre, hvor er da frykten for mig? sier Herren, hærskarenes Gud, til eder, I prester som forakter mitt navn. Og I sier: Hvormed har vi vist forakt for ditt navn?

1:7 Ved å bære frem uren mat på mitt alter. Og I sier: Hvormed har vi krenket din renhet? Ved å si: Herrens bord er ingen ære verdt.

1:8 Når I kommer med et blindt dyr for å ofre det, er det da intet ondt deri? Og når I kommer med et halt eller et sykt dyr, er det da intet ondt deri? Kom med slike gaver til din stattholder! Mon han vil finne behag i dig, eller mon han vil ta nådig imot dig? sier Herren, hærskarenes Gud.

1:9 Så bønnfall nu Gud at han må bli oss nådig! Med egne hender har I gjort dette – kan han da for eders skyld være nådig? sier Herren, hærskarenes Gud.

1:10 Gid det fantes nogen blandt eder som vilde lukke tempeldørene, så I ikke skal gjøre op ild på mitt alter til ingen nytte! Jeg finner ikke behag i eder, sier Herren, hærskarenes Gud, og til offergaver fra eders hånd har jeg ingen lyst.

1:11 For fra solens opgang til dens nedgang skal mitt navn bli stort blandt hedningefolkene, og på hvert sted skal det brennes røkelse og bæres frem offergaver for mitt navn, rene offergaver; for mitt navn skal bli stort blandt folkene, sier Herren, hærskarenes Gud.

1:12 Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd.

1:13 Og I sier: Å, for en møie! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt – sådant bærer I frem som offergave! Skulde slike gaver fra eder behage mig? sier Herren.

1:14 Forbannet være den som farer med svik*, enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blandt folkene. # <* ved å foregi at han bare har hundyr å ofre.>