Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Acts 14
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
14:1 Paulus og Barnabas forkynner evangeliet i Ikonium, men drives bort også derfra ved jødenes hat, så at de må fly til Lystra, 1-7. Paulus helbreder her en vanfør mann; han og Barnabas holdes derfor først for guder, men derefter stenes han; han blir dog i live, men de må fly til Derbe, 8-20. Derfra vender Paulus og Barnabas tilbake til Antiokia, hvorfra de hadde draget ut, og fullender således sin første misjonsferd, 21-28.
14:1 I Ikonium skjedde det da at de sammen gikk inn i jødenes synagoge og talte således at en stor mengde både av jøder og av grekere kom til troen.
14:2 Men de jøder som ikke vilde tro, opegget hedningenes sinn og satte ondt i dem mot brødrene.
14:3 De blev nu en lang tid der og talte frimodig i Herren, som gav sitt nådesord vidnesbyrd, idet han lot tegn og under skje ved deres hender.
14:4 Og mengden i byen delte sig; nogen holdt med jødene, andre med apostlene.
14:5 Men da nu både hedningene og jødene med deres styresmenn stormet frem og vilde mishandle dem og stene dem,
14:6 og de merket dette, flydde de til byene i Lykaonia, Lystra og Derbe, og landet deromkring,
14:7 og forkynte evangeliet der.
14:8 Og i Lystra satt det en mann som ikke hadde makt i føttene, da han var vanfør fra mors liv av, og som aldri hadde kunnet gå.
14:9 Han hørte Paulus tale; denne så skarpt på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, sa han med høi røst:
14:10 Reis dig og stå oprett på dine føtter! Og han sprang op og gikk omkring.
14:11 Men da folket så det som Paulus hadde gjort, ropte de med høi røst på lykaonisk og sa: Gudene er blitt mennesker lik og er kommet ned til oss.
14:12 Og de kalte Barnabas Jupiter og Paulus Merkur, fordi han var den som førte ordet.
14:13 Og presten ved det Jupitertempel som var utenfor byen, kom til porten med okser og kranser og vilde ofre sammen med folket.
14:14 Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte dette, sønderrev de sine klær og sprang ut til hopen
14:15 og ropte: I menn! hvad er det I gjør? Også vi er mennesker under samme vilkår som I, og vi forkynner eder evangeliet at I skal vende eder bort fra disse falske guder til den levende Gud, han som gjorde himmelen og jorden og havet og alt som i dem er,
14:16 han som i de fremfarne tider lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier,
14:17 enda han ikke lot sig uten vidnesbyrd, idet han gjorde godt, gav eder regn og fruktbare tider fra himmelen, og mettet eders hjerter med føde og glede.
14:18 Og ved å si dette fikk de med nød og neppe hindret folket fra å ofre til dem.
14:19 Men det kom jøder til fra Antiokia og Ikonium og overtalte folket, og de stenet Paulus og slepte ham utenfor byen, da de trodde at han var død;
14:20 men mens disiplene flokket sig omkring ham, stod han op og gikk inn i byen. Den næste dag drog han med Barnabas avsted til Derbe.
14:21 Og efterat de hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia,
14:22 idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennem mange trengsler.
14:23 Og efterat de hadde valgt eldste for dem i hver menighet, overgav de dem med bønn og faste til den Herre som de hadde satt sin tro til.
14:24 Efterat de så hadde draget igjennem Pisidia, kom de til Pamfylia,
14:25 og da de hadde talt ordet i Perge, drog de ned til Attalia,
14:26 og seilte derfra til Antiokia, det sted hvor de var blitt overgitt til Guds nåde for å gjøre den gjerning som de nu hadde fullført.
14:27 Da de nu kom dit, samlet de menigheten og fortalte hvor store ting Gud hadde gjort ved dem, og at han hadde åpnet troens dør for hedningene.
14:28 Og så blev de en ikke så kort tid hos disiplene.