Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Ephesians 4

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]

4:1 Paulus formaner leserne til å leve som det sømmer sig for deres kall, idet de verner om Åndens enhet ved kjærlighetens freds-bånd. Deres samfund, menigheten, er ett, om enn hver av dem har fått sin særegne nådegave og det særegne kall i samfundet som de skal tjene Kristi legeme med, hvis lemmer de alle er, 1-16. De må ikke lenger leve som hedningene, men mere og mere avklæ sig det gamle menneske og iklæ sig det nye, idet de fremfor alt legger vinn på kjærlighet i tanke, tale og gjerning, 17-32.

4:1 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,

4:2 med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,

4:3 idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

4:4 Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;

4:5 én Herre, én tro, én dåp,

4:6 én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.

4:7 Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.

4:8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.

4:9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?

4:10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.

4:11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,

4:12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,

4:13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

4:14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,

4:15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,

4:16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.

4:17 Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,

4:18 formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,

4:19 de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.

4:20 Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,

4:21 om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,

4:22 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,

4:23 men fornyes i eders sinns ånd

4:24 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.

4:25 Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!

4:26 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,

4:27 og gi ikke djevelen rum!

4:28 Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.

4:29 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;

4:30 og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!

4:31 Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;

4:32 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!