Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Philemon 1

[1]

1:1 Paulus hilser Filemon og ønsker ham nåde, 1-3, taler om sin takk til Gud for ham og sin glede over ham, 4-7, og ber ham at han med kjærlighet vil ta imot Onesimus, som hadde vært hans træl, men var rømt fra ham og i Rom var blitt omvendt til troen av Paulus, 8-20. Paulus er viss på Filemons Iydighet, håper snart å komme til ham, hilser ham fra sine medarbeidere og slutter med å ønske ham Herrens nåde, 21-25.

1:1 Paulus, Kristi Jesu fange, og broderen Timoteus – til Filemon, vår kjære venn og medarbeider,

1:2 og til Appia, vår søster, og til Arkippus, vår medstrider, og til menigheten i ditt hus:

1:3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

1:4 Jeg takker alltid min Gud når jeg kommer dig i hu i mine bønner,

1:5 da jeg hører om din kjærlighet og den tro som du har til den Herre Jesus og til alle de hellige,

1:6 forat deres samfund med dig i troen må bli virksomt for Kristus i kjennskapet til alt det gode som er i eder.

1:7 For stor glede og trøst fikk jeg ved din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt vederkveget ved dig, bror!

1:8 Derfor, om jeg enn har megen frimodighet i Kristus til å påbyde dig det som tilbørlig er,

1:9 så ber jeg dog heller, for kjærlighetens skyld. Slik som jeg er, den gamle Paulus, men nu også Kristi Jesu fange,

1:10 ber jeg dig for min sønn, som jeg har avlet i mine lenker, Onesimus,

1:11 som fordum var unyttig for dig, men nu er nyttig for dig og for mig, han som jeg sender tilbake til dig.

1:12 Ta du imot ham, det er mitt eget hjerte!

1:13 Jeg hadde lyst til å la ham bli her hos mig, forat han i ditt sted kunde tjene mig i mine lenker for evangeliet,

1:14 men uten ditt samtykke vilde jeg intet gjøre, forat din godhet ikke skulde være som av tvang, men av fri vilje.

1:15 For kan hende han just derfor blev skilt fra dig en stund forat du kunde få ham til evig eie,

1:16 ikke lenger som træl, men mere enn en træl, som en elsket bror, især for mig, men hvor meget mere for dig, både i kjødet og i Herren!

1:17 Så sant du derfor akter mig for din medbroder, så ta imot ham som mig selv;

1:18 og har han gjort dig nogen urett, eller er han dig noget skyldig, da skriv det på min regning.

1:19 Jeg, Paulus, skriver med egen hånd: jeg skal betale det – forat jeg ikke skal si dig at du skylder mig endog dig selv.

1:20 Ja, bror, la mig ha nytte av dig i Herren! vederkveg mitt hjerte i Kristus!

1:21 I tillit til din lydighet skriver jeg til dig, viss på at du vil gjøre endog mere enn jeg sier.

1:22 Og gjør dessuten herberge i stand for mig; for jeg håper at jeg ved eders bønner skal bli gitt eder.

1:23 Epafras, min medfange i Kristus Jesus, hilser dig;

1:24 likeledes Markus, Aristarkus, Demas, Lukas, mine medarbeidere.

1:25 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med eders ånd!