Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Joshua 17
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
17:1 Den andre halvdel av Manasse stamme får sin arvelodd, som også Selofhads døtre får del i, 1-6; dens grenser og byer beskrives, 7-11. Heller ikke de driver bort alle kana’anittene, 12. 13. Josefs barn klager over at deres arvelodd er for liten; Josva svarer dem at de kan utvide den ved å frata de der boende kana’anitter deres land, 14-18.
17:1 Så fikk Manasse stamme sin arvelodd, for han var Josefs førstefødte. Makir, Manasses førstefødte sønn, gileadittenes stamfar, fikk Gilead og Basan, fordi han var en stridsmann.
17:2 Manasses andre* barn fikk og arvelodd efter sine ætter: Abiesers barn og Heleks barn og Asriels barn og Sekems barn og Hefers barn og Semidas barn; dette var Manasses, Josefs sønns barn på mannssiden, efter sine ætter. # <* 4MO 26, 29 fg.>
17:3 Men Selofhad, en sønn av Hefer, som var sønn av Gilead og sønnesønn av Makir, Manasses sønn, hadde ikke sønner, men bare døtre; og dette var navnene på hans døtre: Mahla og Noa, Hogla, Milka og Tirsa.
17:4 De gikk frem for Eleasar, presten, og for Josva, Nuns sønn, og høvdingene og sa: Herren bød Moses at han skulde gi oss arv midt iblandt våre brødre. Så fikk de efter Herrens ord arv midt iblandt sin fars brødre.
17:5 Således falt det ti deler på Manasse, foruten Gilead- og Basan-landet på hin side* Jordan. # <* østenfor.>
17:6 For Manasses døtre fikk arv midt iblandt hans sønner, og Gilead-landet hadde Manasses andre* barn fått. # <* JOS 13, 29 fg. 17, 1.>
17:7 Og Manasses grense gikk fra Aser til Mikmetat, som ligger midt imot Sikem; så tok grensen til høire til En-Tappuah-bygden.
17:8 Manasse fikk Tappuah-landet, men Tappuah selv på grensen av Manasse tilfalt Efra’ims barn.
17:9 Så gikk grensen ned til Kana-bekken, sønnenfor bekken; men byene der tilfalt Efra’im, enda de lå mellem Manasses byer. Derfra gikk Manasses grense nordenfor bekken og endte ute ved havet.
17:10 Alt som lå sønnenfor, tilfalt Efra’im, og det som lå nordenfor, tilfalt Manasse, og havet blev hans grense; og i nord støtte de op til Aser og i øst til Issakar.
17:11 I Issakar og i Aser fikk Manasse Bet-Sean med tilhørende småbyer og Jibleam med tilhørende småbyer og innbyggerne i Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i En-Dor med tilhørende småbyer og innbyggerne i Ta’anak med tilhørende småbyer og innbyggerne i Megiddo med tilhørende småbyer, de tre høidedrag.
17:12 Men Manasses barn maktet ikke å innta disse byer, og det lyktes kana’anittene å bli boende der i landet.
17:13 Da Israels barn siden blev sterkere, gjorde de kana’anittene arbeidspliktige, men de drev dem ikke bort.
17:14 Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt mig bare én lodd og én arvedel, enda jeg er et stort folk, fordi Herren hittil har velsignet mig?
17:15 Da sa Josva til dem: Er du så stort et folk, så gå op i skogen og rydd dig jord der i ferisittenes og refa’ittenes land, siden Efra’ims fjellbygd er for trang for dig.
17:16 Men Josefs barn sa: Fjellbygden strekker ikke til for oss, og kana’anittene som bor i dalbygdene, har alle sammen jernvogner, både de som bor i Bet-Sean med tilhørende småbyer, og de som bor i Jisre’els dal.
17:17 Da sa Josva til Josefs hus, til Efra’im og Manasse: Du er et stort folk og har stor styrke; du skal ikke ha bare én lodd,
17:18 men en fjellbygd skal du få, og da det er skog der, skal du hugge den ned, så endog dens utkanter skal tilhøre dig; for du skal drive bort kana’anittene, om de enn har jernvogner og er sterke.