Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Ecclesiastes 6

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]

6:1 Den som har fullt op av livets goder, men som ikke får nyte dem, er høist ulykkelig, 1-6; bedre er det i dette korte, flyktige liv med tilfredshet å nyte hvad en har, enn med umettelig begjærlighet alltid å attrå mere, 7-12.

6:1 Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:

6:2 Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.

6:3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.

6:4 For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,

6:5 og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.

6:6 Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt – går ikke alt* til ett sted? # <* JBS 30, 23.>

6:7 Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;

6:8 for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?

6:9 Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.

6:10 Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn*, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han; # <* av Gud.>

6:11 for der er mange ord som bare øker tomheten – hvad gagn har mennesket av det?

6:12 For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?