Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Ecclesiastes Chapter 10:1-21.
Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Ecclesiastes 10
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
10:1 Predikeren priser fremdeles visdommen; han viser utførlig hvor skadelig dårskapen er, både i almindelighet og når det gjelder forholdet til herskere og øvrighet, og lærer hvorledes en skal bære sig at når han har med herskere å gjøre, 1-20.
10:1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
10:2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre*. # <* høire og venstre er her å forstå om det rette og det vrange.>
10:3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
10:4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
10:5 Der er et onde som jeg har sett under solen – et misgrep som utgår fra makthaveren:
10:6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
10:7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
10:8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
10:9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
10:10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
10:11 Når ormen biter uten besvergelse*, har tungens eier** ingen nytte av den. # <* før besvergelsen har funnet sted; SLM 58, 6.> # <** besvergeren.>
10:12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
10:13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
10:14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
10:15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
10:16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
10:17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
10:18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
10:19 For å more sig holder de* gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger. <* FRK 10, 16.>
10:20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.