Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Micah 1

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]

1:1 Mika, som spådde i Jotams, Akas’ og Esekias’ dager, 1, forkynner Herrens komme til dom på grunn av Israels og Judas, særlig deres hovedstæder Samarias og Jerusalems frafall, 2-5. Dommen skal nærmest ramme Samaria, som skal bli aldeles ødelagt, 6. 7, men derfra utbrede sig også over Juda; den skal her skride frem fra nord mot syd og fra by til by og fylle folket med dyp sorg over at dets barn føres bort, 8-16.

1:1 Dette er Herrens ord som kom til Mika fra Moreset i de dager da Jotam, Akas og Esekias var konger i Juda, det som han skuet om Samaria og Jerusalem.

1:2 Hør, I folk, alle sammen! Gi akt, du jord med alt som på dig er! Og Herren, Israels Gud, være vidne mot eder, Herren fra sitt hellige tempel!

1:3 For se, Herren går ut fra sin bolig; han stiger ned og farer frem over jordens høider.

1:4 Fjellene smelter under ham, og dalene revner – som voks for ilden, som vann når det øses ut over et stup.

1:5 For Jakobs frafall skjer alt dette, for de synder Israels hus har gjort. Hvem er ophavet til Jakobs frafall? Mon ikke Samaria? Og hvem til Judas offerhauger? Mon ikke Jerusalem?

1:6 Så vil jeg da gjøre Samaria til en grusdynge på marken, til et sted for vindyrkning, og jeg vil velte dets stener ned i dalen og avdekke dets grunnvoller.

1:7 Og alle dets utskårne billeder skal sønderslås, og alle dets horegaver brennes op med ild, og alle dets avgudsbilleder vil jeg ødelegge; for av horelønn har det samlet dem, og til horelønn skal de atter bli.

1:8 Over dette vil jeg klage og hyle, jeg vil gå barbent og naken; jeg vil opløfte klageskrik som sjakalene og jamre mig som strutsene.

1:9 For dets sår er ulægelige; for ulykken er kommet like til Juda, den har nådd like til mitt folks port, til Jerusalem.

1:10 Forkynn det ikke i Gat, gråt ikke der! I Bet-Leafra velter jeg mig i støvet.

1:11 Dra bort*, I Sjafirs innbyggere, i nakenhet og vanære! Sa’anans innbyggere våger sig ikke ut**. Bet-Haesels klageskrik gjør det umulig for eder å bli der. # <* i landflyktighet.> # <** JER 6, 25.>

1:12 For Marots innbyggere vrir sig i smerte over sin tapte lykke; for ulykke er faret ned fra Herren, like til Jerusalems port.

1:13 Spenn traveren for vognen, I innbyggere av Lakis! Syndens ophav var du* for Sions datter, for hos dig blev Israels overtredelser funnet. # <* Lakis. JOS 15, 39.>

1:14 Derfor skal du gi avkall på Moreset-Gat; husene i Aksib blir som en sviktende bekk for Israels konger.

1:15 Ennu en gang skal jeg la eder få en eiermann, I Maresas innbyggere! Til Adullam skal Israels stormenn komme.

1:16 Gjør dig skallet, klipp håret vekk for dine barns skyld, de som var din lyst! Gjør ditt hode så skallet som gribbens, for de er ført bort fra dig.