Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Habakkuk 3

[1]
[2]
[3]

3:1 Forferdet ved tanken om den hjemsøkelse som forestår folket, roper profeten til Herren om barmhjertighet, 1. 2. Han ser Gud i majestetisk åpenbarelse komme for å straffe sine fiender og frelse sitt folk, 3-15. Herved blir han først forferdet over den trengsel som skal gå forut for frelsen, men uttaler så tillitsfull sin fryd over denne, 16-19.

3:1 En bønn av profeten Habakuk; efter Sjigjonot*. # <* SLM 7, 1.>

3:2 Herre, jeg har hørt budskapet om dig, jeg er forferdet. Herre, din gjerning* – kall den til live før mange år er lidd, ja, kunngjør den før mange år er lidd! I din vrede komme du i hu å forbarme dig! # <* HAB 1, 5; 2, 2 fg.>

3:3 Gud kommer fra Teman, den Hellige fra Paran-fjellet. Sela. Hans prakt dekker himmelen, og jorden er full av hans herlighet.

3:4 En glans som solens lys bryter frem, stråler omgir ham, og i dem er hans makt skjult.

3:5 Pest går frem for hans åsyn, og sott følger hans fottrin.

3:6 Han stiger frem og ryster jorden; han ser op og får folkene til å skjelve; de evige fjell sprenges i stykker, de eldgamle hauger synker sammen; hans gang er som i eldgammel tid.

3:7 Jeg ser Kusans telter i sorg, teltteppene i Midians land bever.

3:8 Harmes du, Herre, på elvene, er din vrede optendt mot dem, eller din harme mot havet, siden du farer frem på dine hester, på dine seierrike vogner?

3:9 Bar og naken er din bue – dine eder til stammene, ditt ord*! – Sela. Til elver kløver du jorden. # <* blir nu synlig fullbyrdet.>

3:10 Fjellene ser dig og bever, vannstrømmer styrter frem; avgrunnen lar sin røst høre, den løfter sine hender mot det høie.

3:11 Sol og måne treder inn i sin bolig for lyset av dine piler, som farer frem, for glansen av ditt lynende spyd.

3:12 I harme skrider du frem over jorden, i vrede treder du folkene ned.

3:13 Du drar ut til frelse for ditt folk, til frelse for din salvede; du knuser taket på den ugudeliges* hus, du avdekker grunnvollen like til halsen. Sela. # <* kaldeerkongens.>

3:14 Du gjennemborer med hans* eget spyd hodene på hans skarer, som stormer frem for å sprede mig og gleder sig likesom de skulde til å opete en arming i lønndom. # <* den ugudeliges; HAB 3, 13.>

3:15 Du farer gjennem havet med dine hester, gjennem en haug av store vann.

3:16 Jeg hørte det*; da bevet mitt indre, ved lyden dirret mine leber; det kommer råttenhet i mine ben, og jeg bever hvor jeg står, fordi jeg rolig må bie på nødens dag, bie på at han drar op mot folket, han som skal trenge det. # <* HAB 3, 2.>

3:17 For fikentreet springer ikke ut, og vintrærne bærer ikke, oljetreets frukt slår feil, og markene gir ingen føde; han* har utryddet fårene av kveen, og det finnes ikke fe i fjøsene. # <* kaldeeren.>

3:18 Men jeg vil fryde mig i Herren, jeg vil juble i min frelses Gud.

3:19 Herren, Israels Gud, er min kraft, han gjør mine føtter som hindenes og lar mig skride frem over mine høider. Til sangmesteren, med min strengelek.