Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

1 Corinthians 1

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]

1:1 Paulus hilser menigheten i Korint, 1-3, og takker Gud for hans nåde mot den, 4-9. Han laster den splid som var i menigheten, idet enhver valgte sig sin egen lærer uten å akte på hvem Gud hadde sendt dem til lærere, 10-16, viser hvordan en rett lærers forkynnelse av evangeliet bør være, om ikke Kristi kors skal tape sin kraft: at evangeliet ikke må forkynnes med vise ord, da den menneskelige visdom rent kommer til kort i de ting som hører til frelsen, 17-25, hvorfor det også viser sig at de ringe her går foran de store; for Gud vil være alene om å frelse, 26-31.

1:1 Paulus, ved Guds vilje kalt til Kristi Jesu apostel, og broderen Sostenes

1:2 – til den Guds menighet som er i Korint, helligede i Kristus Jesus, kalte, hellige, tillikemed alle dem som på ethvert sted påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres og vår:

1:3 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

1:4 Jeg takker alltid min Gud for eder, for den Guds nåde som er eder gitt i Kristus Jesus,

1:5 at I i ham er gjort rike på alt, på all lære og all kunnskap,

1:6 likesom Kristi vidnesbyrd er blitt rotfestet i eder,

1:7 så at det ikke fattes eder på nogen nådegave mens I venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse,

1:8 han som også skal styrke eder inntil enden, så I må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.

1:9 Gud er trofast, han ved hvem I blev kalt til samfund med hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre.

1:10 Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblandt eder, men at I må være fast forenet i samme sinn og i samme mening.

1:11 For det er av Kloes folk blitt mig fortalt om eder, mine brødre, at det er tretter iblandt eder.

1:12 Jeg mener dette at enhver av eder sier: Jeg holder mig til Paulus; jeg til Apollos; jeg til Kefas; jeg til Kristus.

1:13 Er Kristus blitt delt? var det Paulus som blev korsfestet for eder, eller var det til Paulus’ navn I blev døpt?

1:14 Jeg takker Gud at jeg ikke har døpt nogen av eder uten Krispus og Gajus,

1:15 for at ikke nogen skal si at I blev døpt til mitt navn.

1:16 Dog har jeg også døpt Stefanas’ hus; ellers vet jeg ikke av at jeg har døpt nogen annen.

1:17 For Kristus har ikke utsendt mig for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulde tape sin kraft.

1:18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft;

1:19 for det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg gjøre til intet.

1:20 Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?

1:21 For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror,

1:22 eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom,

1:23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap,

1:24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom.

1:25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

1:26 For legg merke til eders kall, brødre, at ikke mange vise efter kjødet blev kalt, ikke mange mektige, ikke mange høibårne;

1:27 men det som er dårlig i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre de vise til skamme, og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud sig for å gjøre det sterke til skamme,

1:28 og det som er lavt i verden, og det som er ringeaktet, det utvalgte Gud sig, det som ingenting er, for å gjøre til intet det som er noget,

1:29 forat intet kjød skal rose sig for Gud.

1:30 Men av ham er I i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning,

1:31 forat, som skrevet er: Den som roser sig, han rose sig i Herren!