Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

1 Corinthians 8

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]

8:1 De kristne skal ikke bruke sin frihet så at de lar kunnskapen alene råde i sin omgang med brødre, men først og fremst kjærligheten, 1-3. Derfor bør korintierne, om de enn har den rette kunnskap at en avgud intet er, allikevel la være å ete kjøtt fra de hedenske ofringer, såfremt de ved å ete dette offerkjøtt gir svake brødre anstøt, 4-13.

8:1 Men vedkommende avgudsofferne, da vet vi at vi alle har kunnskap. Kunnskapen opblåser, men kjærligheten opbygger;

8:2 om nogen tykkes sig å kjenne noget, han har aldri kjent noget således som en bør kjenne det;

8:3 men om nogen elsker Gud, han er kjent av ham.

8:4 Hvad nu det vedkommer å ete av avguds-offerne, da vet vi at ingen avgud i verden er til, og at det er ingen Gud uten én.

8:5 For om det også er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden – som det jo er mange guder og mange herrer –

8:6 så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.

8:7 Dog, den kunnskap er ikke hos alle; men somme gjør sig ennu samvittighet for avgudens skyld og eter det derfor som avguds-offer, og deres samvittighet, som er skrøpelig, blir uren.

8:8 Men mat gir oss jo ikke verd for Gud; hverken vinner vi noget om vi eter, eller taper noget om vi ikke eter.

8:9 Men se til at ikke denne eders frihet blir til anstøt for de skrøpelige!

8:10 For dersom nogen ser dig som har kunnskap, sitte til bords i avgudshuset, vil da ikke samvittigheten hos ham som er skrøpelig, få dristighet til å ete avgudsofferet?

8:11 da går jo den skrøpelige fortapt for din kunnskaps skyld, den bror for hvem Kristus er død!

8:12 Men når I således synder mot eders brødre og sårer deres skrøpelige samvittighet, da synder I mot Kristus.

8:13 Derfor, om mat volder min bror anstøt, da vil jeg aldri i evighet ete kjøtt, for ikke å volde min bror anstøt.