Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

2 Corinthians 11

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]

11:1 Paulus laster korintierne for at de har latt sig dåre av falske lærere og gitt dem inngang, mens de har miskjent ham, fordi hans ferd var saktmodig og uten egennytte, 1-15. Han nødes herved til å gjøre en sammenligning mellem disse falske lærere og sig selv; dens utfall er dette at han ikke i noget stykke står tilbake for dem, men tvert imot i sine trengsler har et merke på at han er en sann Kristi tjener, som fattes de andre, 16-33.

11:1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.

11:2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;

11:3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.

11:4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!

11:5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;

11:6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.

11:7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?

11:8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;

11:9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.

11:10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!

11:11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!

11:12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.

11:13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.

11:14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;

11:15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.

11:16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!

11:17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.

11:18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.

11:19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;

11:20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!

11:21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av – jeg taler i dårskap – det gjør også jeg mig stor av.

11:22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.

11:23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.

11:24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;

11:25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

11:26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,

11:27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

11:28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.

11:29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?

11:30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.

11:31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!

11:32 I Damaskus holdt kong Aretas’ landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,

11:33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.