We Love God!

God: "I looked for someone to take a stand for me, and stand in the gap" (Ezekiel 22:30)

A thankful heart is one of the primary identifying characteristics of a believer. It stands in stark contrast to pride, selfishness, and worry. And it helps fortify the believer’s trust in the Lord and reliance of His provision, even in the toughest times. No matter how choppy the seas become, a believer’s heart is buoyed by constant praise and gratefulness to the Lord.
John MacArthur

Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Hebrews Chapter 5:1-15.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Hebrews 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]

5:1 To ting kreves hos den som skal være vår yppersteprest: han må være et menneske, som kan ha medynk med mennesker fordi han selv kjenner et menneskes skrøpelighet, 1-3, og han må være kalt av Gud til sin tjeneste, 4. Så er det og med Kristus: han er kalt av Gud til å være yppersteprest, og han viser sig i sin lidelse som et sant menneske. Derfor er han da og vår yppersteprest, som kan hjelpe oss til en evig frelse, 5-10. Brevskriveren klager over leserne fordi de ennu bare er som barn i sin kristendom og har så lite åndelig skjønn, 11-14.

5:1 For hver yppersteprest tas iblandt mennesker og innsettes for mennesker til tjeneste for Gud, for å frembære både gaver og slaktoffer for synder,

5:2 som en som kan bære over med de vankundige og villfarende, fordi han også selv er skrøpelighet underlagt,

5:3 og for dens skyld må frembære syndoffer, som for folket, så og for sig selv.

5:4 Og ingen tiltar sig selv den ære, men den som kalles av Gud, likesom Aron.

5:5 Således tilla da heller ikke Kristus sig den ære å bli yppersteprest, men han som sa til ham: Du er min Sønn, jeg har født dig idag;

5:6 likesom han og på et annet sted sier: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.

5:7 Og han har i sitt kjøds dager med sterkt skrik og tårer frembåret bønner og nødrop til ham som kunde frelse ham fra døden, og han blev bønnhørt for sin gudsfrykt,

5:8 og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det han led,

5:9 og da han var fullendt, blev han ophav til evig frelse for alle dem som lyder ham,

5:10 og blev av Gud kalt yppersteprest efter Melkisedeks vis.

5:11 Om dette har vi meget å si, som også er vanskelig å utlegge, eftersom I er blitt trege til å høre.

5:12 For skjønt I efter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hvad som er de første grunner i Guds ord, og I er blitt sådanne som trenger til melk, ikke fast føde.

5:13 For hver den som får melk, er ukyndig i rettferds ord, for han er jo et barn;

5:14 men fast føde er for voksne, for dem som ved bruken har sine sanser opøvd til å skille mellem godt og ondt.

 



Webnet77.com