Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Hebrews 7

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]

7:1 Likesom Melkisedek er større enn Abraham og Levi, således er Kristus som prest efter Melkisedeks vis større enn den levittiske yppersteprest, 1-10. Det samme viser sig og deri at Gud, enda det levittiske prestedømme var til, fant det nødvendig å innsette et nytt prestedømme, 11-14, likesom og deri at Kristus, som har dette nye prestedømme, er prest ikke bare ved et bud som sier at han skal være det, men i kraft av sitt eget guddommelige liv, 15-19. Gud ærer også dette nye prestedømme fremfor det gamle ved å stadfeste det med sin ed, 20-22, og da han som har det, Kristus, er udødelig, kan han langt bedre fullbyrde sin prestelige gjerning enn hine gamle yppersteprester, som måtte dø, 23-25. Kristus er i alle stykker en sådan yppersteprest som vi måtte ha, 26-28.

7:1 For denne Melkisedek, konge i Salem, den høieste Guds prest, han som gikk Abraham i møte da han vendte tilbake fra sin seier over kongene, og som velsignet ham,

7:2 han som Abraham også gav tiende av alt, og som først, når hans navn utlegges, er rettferdighets konge, men dernæst også Salems konge, det er freds konge,

7:3 som er uten far, uten mor, uten ættetavle, som hverken har dagers begynnelse eller livs ende, men er gjort lik med Guds Sønn – han blir prest for alltid.

7:4 Og se, hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, endog gav tiende av byttet!

7:5 Og mens de av Levis barn som får prestedømmet, har et bud om å ta tiende efter loven av folket, det er av sine brødre, skjønt disse er kommet av Abrahams lend,

7:6 så har denne, som ikke regner sin ætt fra dem, tatt tiende av Abraham og velsignet ham som hadde løftene.

7:7 Men uten all motsigelse er det den ringere som velsignes av den høiere.

7:8 Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der en som har det vidnesbyrd at han lever.

7:9 Og om jeg så må si: Ved Abraham er endog Levi, som tar tiende, blitt lagt i tiende;

7:10 for han var ennu i sin fars lend dengang da Melkisedek møtte ham.

7:11 Var det da fullkommenhet å vinne ved det levittiske prestedømme – for dette var folket bundet til ved loven – hvad trang hadde det da vært til at en annen prest skulde opstå efter Melkisedeks vis og ikke nevnes efter Arons vis?

7:12 Omskiftes prestedømmet, da går jo nødvendigvis også en omskiftelse av loven for sig;

7:13 for han som dette sies om, hørte til en annen stamme, hvorav ingen har tatt vare på alteret;

7:14 det er jo kjent nok at vår Herre er oprunnet av Juda, og til denne stamme har Moses ikke talt noget om prester.

7:15 Og enn mere klart er det når det opstår en annen prest efter Melkisedeks vis,

7:16 som ikke er blitt det ifølge et kjødelig buds lov, men ifølge et uforgjengelig livs kraft;

7:17 for han får det vidnesbyrd: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis.

7:18 For et eldre bud settes ut av kraft, fordi det var svakt og unyttig –

7:19 loven førte jo ikke noget frem til fullkommenhet – og et bedre håp føres inn, så vi kan nærme oss til Gud.

7:20 Og så visst som det ikke gikk for sig uten ed –

7:21 for hine er blitt prester uten ed, men han med ed ved den som sier til ham: Herren svor, og han skal ikke angre det: Du er prest til evig tid efter Melkisedeks vis –

7:22 så visst er det en bedre pakt som Jesus er blitt borgsmann for.

7:23 Og av hine prester har det vært flere, fordi de ved døden blev hindret fra å holde ved;

7:24 men denne har et uforgjengelig prestedømme, fordi han blir til evig tid,

7:25 og derfor kan han også fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever til å gå i forbønn for dem.

7:26 For en sådan yppersteprest måtte vi og ha, hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og ophøiet over himlene

7:27 en som ikke hver dag trenger til, likesom yppersteprestene, først å frembære offer for sine egne synder, derefter for folkets; for dette gjorde han en gang for alle da han ofret sig selv.

7:28 For loven innsetter til yppersteprester mennesker som har skrøpelighet, men edens ord, som kom efter loven, innsetter Sønnen, han som er blitt fullendt for all evighet.