Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
James 4
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
4:1 De kjødelige Iyster volder strid, hindrer bønnhørelse og gjør oss til Guds fiender, 1-4. Gud tåler ikke at vi i overmot deler vårt hjerte mellem ham og verden, 5. 6; derfor skal vi ydmyke oss under Gud, holde oss nær til ham og stå den onde imot, 7-10. Vi skal ikke baktale og dømme hverandre, 11. 12, men komme i hu at det i alle ting kommer an på hvad Gud vil, 13-17.
4:1 Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden iblandt eder? Er det ikke av eders lyster, som fører krig i eders lemmer?
4:2 I attrår, og har ikke; I slår ihjel og bærer avind, og kan ikke få; I ligger i strid og ufred. I har ikke, fordi I ikke beder;
4:3 I beder og får ikke, fordi I beder ille, for å øde det i eders lyster.
4:4 I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.
4:5 Eller mener I at Skriften taler fåfengt? Med nidkjærhet attrår han den ånd han lot bo i oss, men dess større er den nåde han gir.
4:6 Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
4:7 Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, og han skal fly fra eder;
4:8 hold eder nær til Gud, og han skal holde sig nær til eder! Tvett hendene, I syndere, og rens hjertene, I tvesinnede!
4:9 Kjenn eders nød og sørg og gråt! Eders latter vende sig til sorg, og gleden til bedrøvelse!
4:10 Ydmyk eder for Herren, og han skal ophøie eder!
4:11 Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven; men dømmer du loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer.
4:12 Én er lovgiveren og dommeren, han som er mektig til å frelse og til å ødelegge; men du, hvem er du som dømmer din neste?
4:13 Og nu, I som sier: Idag eller imorgen vil vi dra til den by og bli der et år og kjøpslå og ha vinning,
4:14 I som ikke vet hvad som skal hende imorgen! For hvad er eders liv? I er jo en røk som viser sig en liten stund og så blir borte!
4:15 Istedenfor at I skulde si: Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.
4:16 Men nu roser I eder i eders overmot. All sådan ros er ond.
4:17 Den som altså vet å gjøre godt og ikke gjør det, han har synd av det.