We Love God!

God: "I looked for someone to take a stand for me, and stand in the gap" (Ezekiel 22:30)

More especially is the uniting of a faithful minister with a particular Christian people, as their pastor, when done in a due manner, like a young man marrying a virgin... It is so with respect to mutual regard and affection. A faithful minister, that is in a Christian manner united to a Christian people as their pastor, has his heart united to them in the most ardent and tender affection. And they, on the other hand, have their hearts united to him, esteeming him very highly in love for his work’s sake, and receiving him with honor and reverence, and willingly subjecting themselves to him, and committing themselves to his care, as being, under Christ, their head and guide.... When such a minister and such a people are thus united, it is attended with great joy. The minister joyfully devoting himself to the service of his Lord in the work of the ministry, as a work that he delights in; and also joyfully uniting himself to the society of the saints that he is set over, as having complacence in them, for his dear Lord’s sake, whose people they are; and willingly and joyfully, on Christ’s call, undertaking the labors and difficulties of the service of their souls. And they, on the other hand; joyfully receiving him as a precious gift of their ascended Redeemer.
Jonathan Edwards

Jesus is not indifferent, unconcerned or unable to fulfill His promise. He knows after He returns there will be no opportunity for salvation. His so-called delay “as some count slowness” (2 Pet. 3:9) is a token of His mercy – giving people just a little more time to repent and trust Him. Jesus is being patient for His enemies to come to repentance. It was the same before His judgment with water. “When the patience of God kept waiting in the days of Noah” (1 Pet. 3:20). God is always looking to show mercy to the guilty (cf. Eze. 33:11).
Randy Smith

Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Jeremiah Chapter 39:1-19.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Jeremiah 39

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]

39:1 Jerusalem blir inntatt, Sedekias fanget og hans øine stukket ut; han selv blir lagt i lenker, hans sønner og de fornemste folk drept, staden brent og dens murer revet ned, og alt folket, undtagen de ringeste, bortført til Babel, 1-10. Jeremias blir på Nebukadnesars befaling utfridd av sitt fengsel ved Nebusaradan og overgitt i Gedaljas varetekt, 11-14. Herren har allerede før lovt Ebed-Melek at han vil redde ham, fordi han har satt sin lit til ham, 15-18.

39:1 Da Jerusalem var inntatt – i Judas konge Sedekias’ niende år, i den tiende måned, kom Babels konge Nebukadnesar og hele hans hær til Jerusalem og kringsatte byen;

39:2 i Sedekias’ ellevte år, i den fjerde måned, på den niende dag i måneden, brøt de inn i byen –

39:3 da kom alle Babels konges stormenn inn og satte sig i Midtporten, Nergal-Sareser, Samgar-Nebu, Sarsekim, den øverste hoffmann, Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle de andre stormenn hos Babels konge.

39:4 Men da Judas konge Sedekias og alle krigsmennene så dem, flyktet de og drog om natten ut av byen på veien til kongens have gjennem porten mellem begge murene; og kongen tok veien ut til ødemarken.

39:5 Og kaldeernes hær satte efter dem og nådde Sedekias igjen på Jerikos ødemarker, og de tok ham og førte ham op til Babels konge Nebukadnesar i Ribla i Hamat-landet, og han avsa dom over ham.

39:6 Og Babels konge drepte Sedekias’ sønner i Ribla for hans øine; likeså drepte Babels konge alle de fornemme i Juda.

39:7 Og Sedekias lot han blinde, og han lot ham binde med to kobberlenker for å føre ham til Babel.

39:8 Og kongens hus og de hus som hørte folket til, brente kaldeerne op med ild, og Jerusalems murer rev de ned.

39:9 Og resten av folket, dem som var blitt tilbake i byen, og overløperne som var gått over til ham, og resten av folket, dem som var blitt tilbake, dem bortførte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, til Babel.

39:10 Bare nogen av almuen, som ikke eide noget, lot Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bli tilbake i Juda land, og på samme tid gav han dem vingårder og akrer.

39:11 Og Babels konge Nebukadnesar gav Nebusaradan, høvdingen over livvakten, befaling om Jeremias og sa:

39:12 Ta ham og la ditt øie våke over ham og gjør ham ikke noget ondt! Gjør med ham således som han selv sier til dig!

39:13 Da sendte Nebusaradan, høvdingen over livvakten, og Nebusasban, den øverste av hoffmennene, og Nergal-Sareser, den øverste av magerne, og alle Babels konges stormenn,

39:14 de sendte bud og tok Jeremias ut av vaktgården, og de overgav ham til Gedalja, sønn av Akikam, Safans sønn, forat han skulde føre ham ut til sitt hus; og han blev boende der blandt folket.

39:15 Men til Jeremias var Herrens ord kommet da han satt fast i vaktgården, og det lød så:

39:16 Gå og si til etioperen Ebed-Melek: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg lar mine ord komme over denne by til det onde og ikke til det gode, og de skal bli opfylt for dine øine på den dag.

39:17 Men jeg vil redde dig på den dag, sier Herren, og du skal ikke bli overgitt i de menns hånd som du gruer for.

39:18 For jeg vil la dig undkomme, og du skal ikke falle for sverdet, men du skal få ditt liv til krigsbytte, fordi du satte din lit til mig, sier Herren.

 



Webnet77.com