Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Jeremiah 45

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]

45:1 Jeremias formaner Baruk, som har optegnet profetens spådommer og er blitt dypt bedrøvet over den store trengsel som ifølge dem skal komme over hele jorden, til ikke å attrå nogen særlig lykke, men la sig nøie med å beholde livet, og det lover Herren ham, 1-5.

45:1 Dette er det ord profeten Jeremias talte til Baruk, Nerijas sønn, da han efter Jeremias’ munn skrev disse ord i en bok, i Judas konge Jojakims, Josias’ sønns fjerde år:

45:2 Så sier Herren, Israels Gud, om dig, Baruk:

45:3 Du sa: Ve mig! For Herren har lagt sorg til min smerte; jeg er trett av mine sukk og finner ikke ro.

45:4 Dette skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, det bryter jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg op, og så går det med hele jorden.

45:5 Og du, du attrår store ting? Attrå dem ikke! For se, jeg lar ulykke komme over alt kjød, sier Herren. Men jeg vil gi dig ditt liv til krigsbytte på alle de steder hvor du går hen.