Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Jeremiah 37

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]

37:1 På den tid da Jeremias ennu ikke var fengslet og babylonierne hadde draget bort fra Jerusalem for å møte egypterne, bad Sedekias at profeten skulde bede til Gud for ham og folket, 1-5. Jeremias svarer ham da at egypterne ikke skal være til nogen hjelp for ham, og at babylonierne skal komme tilbake og innta Jerusalem, som sikkert skal bli ødelagt, 6-10. Da profeten på den tid vil gå til Benjamins land, blir han beskyldt for å ville løpe over til fienden; han blir slått og kastet i fengsel, 11-16. Kongen lar ham hente til sig for å få et Herrens ord av ham, og Jeremias forkynner ham atter at han skal gis i fiendenes hånd. På profetens bønn gjør dog kongen hans fangenskap mildere, 17-21.

37:1 Og Sedekias, Josias’ sønn, blev konge efter Konja*, Jojakims sønn for Babels konge Nebukadnesar hadde satt ham til konge i Juda land. # <* JER 22, 24.>

37:2 Men han og hans tjenere og landets folk hørte ikke på Herrens ord, som han talte ved profeten Jeremias.

37:3 Og kong Sedekias sendte Jehukal, Selemjas sønn, og presten Sefanja, Ma’asejas sønn, til profeten Jeremias og lot si: Bed for oss til Herren vår Gud!

37:4 Jeremias gikk dengang inn og ut blandt folket; de hadde ennu ikke satt ham i fengsel.

37:5 Og Faraos hær hadde da draget ut fra Egypten, og da kaldeerne, som holdt Jerusalem kringsatt, spurte det, drog de bort fra Jerusalem.

37:6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremias, og det lød så:

37:7 Så sier Herren, Israels Gud: Så skal I si til Judas konge, som sendte eder til mig for å spørre mig: Se, Faraos hær, som har draget ut for å komme eder til hjelp, skal vende tilbake til sitt land, Egypten,

37:8 og kaldeerne skal komme igjen og stride mot denne by, og de skal innta den og brenne den op med ild.

37:9 Så sier Herren: I må ikke dåre eder selv og si: Kaldeerne skal visselig dra bort fra oss! For de skal ikke dra bort;

37:10 om I så slo hele kaldeernes hær som strider mot eder, og det bare blev nogen hårdt sårede tilbake iblandt dem, så skulde disse stå op, hver i sitt telt, og brenne denne by op med ild.

37:11 Og da kaldeernes hær hadde draget bort fra Jerusalem for Faraos hærs skyld,

37:12 da gikk Jeremias ut av Jerusalem midt iblandt folket for å gå til Benjamins land og hente sin arvelodd derfra.

37:13 Og da han var i Benjamin-porten, så stod der en høvedsmann for vakten ved navn Jerija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; han grep fatt i profeten Jeremias og sa: Du vil gå over til kaldeerne.

37:14 Da sa Jeremias: Det er løgn; jeg vil ikke gå over til kaldeerne. Men Jerija hørte ikke på Jeremias, han grep ham og førte ham til høvdingene.

37:15 Da blev høvdingene vrede på Jeremias og slo ham, og de satte ham i fangehuset, i statsskriveren Jonatans hus; for det hadde de gjort til fengsel.

37:16 Da Jeremias var kommet i fangehullet, i kjelleren, og hadde sittet der i mange dager,

37:17 sendte kong Sedekias bud og lot ham hente, og kongen spurte ham i sitt hus i lønndom og sa: Er det noget ord fra Herren? Jeremias svarte: Ja, det er. Og så sa han: Du skal bli gitt i Babels konges hånd.

37:18 Derefter sa Jeremias til kong Sedekias: Hvad har jeg syndet mot dig og dine tjenere og dette folk, siden I har satt mig i fengsel?

37:19 Og hvor er nu eders profeter, de som profeterte for eder og sa: Babels konge skal ikke komme over eder og over dette land?

37:20 Og hør nu, herre konge! La min ydmyke bønn bæres frem for ditt åsyn og send mig ikke tilbake til statsskriveren Jonatans hus, forat jeg ikke skal dø der!

37:21 På kong Sedekias’ bud holdt de Jeremias i varetekt i vaktgården og gav ham et brød til hver dag fra bakernes gate, inntil alt brødet i byen var fortært. Og Jeremias blev sittende i vaktgården.