Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Genesis 12

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]

12:1 Gud befaler Abram å forlate sitt land og sin slekt og gir ham store løfter, 1-3. Abram lyder Guds befaling og kommer til Kana’an, hvor han vandrer om, 4-9. På grunn av en hungersnød drar han til Egypten, hvor hans hustru tas fra ham, men gis ham tilbake, 10-20.

12:1 Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det land som jeg vil vise dig!

12:2 Og jeg vil gjøre dig til et stort folk; jeg vil velsigne dig og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse!

12:3 Og jeg vil velsigne dem som velsigner dig, og den som forbanner dig, vil jeg forbanne; og i dig skal alle jordens slekter velsignes

12:4 Så drog Abram bort som Herren hadde sagt til ham, og Lot drog med ham. Og Abram var fem og sytti år gammel da han drog ut fra Karan.

12:5 Og Abram tok med sig Sarai, sin hustru, og Lot, sin brorsønn, og all deres eiendom som de hadde vunnet, og de folk som de hadde fått i Karan; og de drog ut for å reise til Kana’ans land, og de kom til Kana’ans land.

12:6 Og Abram drog gjennem landet til Sikem-bygden, til Mores terebintelund; og kana’anittene bodde dengang der i landet.

12:7 Da åpenbarte Herren sig for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette land. Og han bygget der et alter for Herren, som hadde åpenbaret sig for ham.

12:8 Derfra flyttet han til fjellene østenfor Betel og slo op sitt telt med Betel i vest og Ai i øst; og han bygget der et alter for Herren og påkalte Herrens navn.

12:9 Og Abram drog efter hvert videre til sydlandet*. # <* d.e. den sydligste del av Kana'an.>

12:10 Så blev det hungersnød i landet; og Abram drog ned til Egypten for å opholde sig der, for hungersnøden var stor i landet.

12:11 Og da han ikke hadde langt igjen til Egypten, sa han til Sarai, sin hustru: Jeg vet jo at du er en vakker kvinne.

12:12 Når nu egypterne får se dig, vil de si: Dette er hans hustru, og så slår de mig ihjel og lar dig leve.

12:13 Kjære, si at du er min søster, så det kan gå mig vel, og mitt liv kan bli spart for din skyld!

12:14 Da nu Abram kom til Egypten, så egypterne at kvinnen var meget vakker.

12:15 Også Faraos høvdinger så henne og roste henne for Farao, og så blev kvinnen hentet til Faraos hus.

12:16 Og han gjorde vel imot Abram for hennes skyld, og han fikk både småfe og storfe og asener og træler og trælkvinner og aseninner og kameler.

12:17 Men Herren hjemsøkte Farao og hans hus med store plager for Abrams hustru Sarais skyld.

12:18 Da kalte Farao Abram til sig og sa: Hvad er det du har gjort imot mig? Hvorfor lot du mig ikke vite at hun er din hustru?

12:19 Hvorfor sa du: Hun er min søster, så jeg tok henne til hustru? Se, her har du din hustru, ta henne og gå!

12:20 Og Farao gav nogen menn befaling til å følge ham på veien med hans hustru og alt det han eide.