We Love God!

God: "I looked for someone to take a stand for me, and stand in the gap" (Ezekiel 22:30)

The modern altar call further runs the risk of confusing the idea of mediatorship. Who is our only mediator? With whom does the sinner need to do business if he is to be saved? Must he talk to you? To me? No, he must do business with Christ, for He alone is the one who can bring us to God. But instructing a man to 'come and talk to a personal worker' may well confuse matters. It again distracts from the One of Whom he should be thinking. The sermon itself is the invitation, and it gives direction to Christ and to no one else.
Fred Zaspel

As the prophesied Messiah, Jesus Christ is the central theme of Scripture. The Old Testament looked ahead to Him; the New Testament looks back to His first coming and on to His second. Canonical Scripture is the divinely inspired and therefore normative witness to Christ. No hermeneutic, therefore, of which the historical Christ is not the focal point is acceptable. Holy Scripture must be treated as what it essentially is – the witness of the Father to the incarnate Son.
Unknown Author

Bible – FREE Online Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930). Genesis Chapter 40:1-24.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Genesis 40

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]

40:1 Faraos munnskjenk og hans baker kastes i fengsel, Josef tjener dem, 1-4. De har hver sin drøm; Josef utlegger deres drømmer, og ber munnskjenken om at han vil tenke på ham når han atter kommer i sitt embede, 5-19. Deres drømmer opfylles; munnskjenken glemmer Josef, 20-23.

40:1 Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten.

40:2 Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker

40:3 og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.

40:4 Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.

40:5 Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening – munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet.

40:6 Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.

40:7 Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag?

40:8 De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer – er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!

40:9 Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;

40:10 og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer.

40:11 Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret.

40:12 Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.

40:13 Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk.

40:14 Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus!

40:15 For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for.

40:16 Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.

40:17 Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode.

40:18 Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.

40:19 Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig.

40:20 Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere.

40:21 Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret,

40:22 og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.

40:23 Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu – han glemte ham.

 



Webnet77.com