Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Genesis 15

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]

15:1 Gud lover Abram å gi ham en sønn og en tallrik ætt; Abram tror, og Gud regner ham det til rettferdighet, 1-6. Gud stadfester ved å gjøre en pakt med ham sitt løfte om å gi hans avkom Kana’ans land, 7-21.

15:1 Nogen tid derefter kom Herrens ord til Abram i et syn, og det lød så: Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.

15:2 Og Abram sa: Herre, Herre, hvad vil du gi mig? Jeg går jo barnløs bort, og den som skal ta mitt hus i eie, er Elieser fra Damaskus.

15:3 Og Abram sa videre: Se, mig har du ikke gitt noget barn, og en tjener som er født i mitt hus, kommer til å arve mig.

15:4 Men se, da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Nei, han skal ikke arve dig, men en som skal utgå av ditt eget liv, skal arve dig.

15:5 Og han førte ham utenfor og sa: Se op til himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem! Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.

15:6 Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.

15:7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte dig ut fra Ur i Kaldea for å gi dig dette land til eie.

15:8 Da sa han: Herre, Herre, hvorav kan jeg vite at jeg skal eie det?

15:9 Da sa han til ham: Hent mig en treårsgammel kvige og en treårsgammel gjet og en treårsgammel vær og en turteldue og en dueunge.

15:10 Så hentet han alt dette til ham og skar dyrene midt over og la det ene stykket av hvert dyr rett imot det andre; men fuglene skar han ikke over.

15:11 Og rovfugler for ned på de døde kropper, men Abram jaget dem bort.

15:12 Da nu solen var nær ved å gå ned, og en dyp søvn var falt over Abram, se, da falt redsel, et stort mørke, over ham.

15:13 Og han sa til Abram: Det skal du vite, at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke hører dem til, og de skal træle for folket der og plages av dem i fire hundre år.

15:14 Men det folk som de skal træle for, vil jeg også dømme; og derefter skal de dra ut med meget gods.

15:15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom.

15:16 Og i det fjerde ættledd skal de komme hit igjen; for amorittene har ennu ikke fylt sin ondskaps mål.

15:17 Da nu solen var gått ned, og det var blitt aldeles mørkt, fikk han se en rykende ovn og en luende ild som for frem mellem kjøttstykkene.

15:18 Den dag gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egyptens elv like til den store elv, elven Frat,

15:19 kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes

15:20 og hetittenes og ferisittenes og refa’ittenes

15:21 og amorittenes og kana’anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.