Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Numbers 17
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
17:1 Herren stadfester Arons kall til presteembedet ved et under med en mandelstav som spirer, får blomster og bærer mandler; den gjemmes til et minne, 1-11. Israels barn forferdes over disse Herrens dommer og tegn, 12.13.
17:1 Og Herren talte til Moses og sa:
17:2 Tal til Israels barn, og få tolv staver av dem, en stav for hver stamme; av hver stammehøvding skal du få en stav, og på den skal du skrive hans navn.
17:3 Og Arons navn skal du skrive på Levis stav; for det skal være en stav for hvert overhode over deres stammer.
17:4 Og du skal legge dem i sammenkomstens telt foran vidnesbyrdet, der hvor jeg kommer sammen med eder.
17:5 Da skal det skje at den manns stav som jeg utvelger, skal spire; så får jeg vel fred for Israels barns knurr, som de plager eder med.
17:6 Så talte Moses til Israels barn, og alle deres høvdinger gav ham hver sin stav, en stav for hver stamme, i alt tolv staver; og Arons stav var mellem deres staver.
17:7 Og Moses la stavene ned for Herrens åsyn i vidnesbyrdets telt.
17:8 Da nu Moses dagen efter kom inn i vidnesbyrdets telt, fikk han se at Arons stav – den som var for Levis hus – hadde spiret; den hadde både skutt spirer og satt blomster og fått modne mandler.
17:9 Da bar Moses alle stavene ut fra Herrens åsyn og viste dem til alle Israels barn; og de så dem og tok hver sin stav.
17:10 Og Herren sa til Moses: Bær Arons stav inn igjen foran vidnesbyrdet for å gjemmes som et tegn for de gjenstridige; og du skal gjøre ende på deres knurr, så jeg slipper å høre på det; ellers skal de dø.
17:11 Og Moses gjorde så; han gjorde som Herren hadde befalt ham.
17:12 Men Israels barn sa til Moses: Se, vi omkommer, vi er fortapt, vi er fortapt alle sammen!
17:13 Enhver som kommer nær – som kommer nær til Herrens tabernakel, han må dø. Skal vi da omkomme alle sammen?