Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Numbers 21

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]

21:1 Kongen i Arad drar i strid mot Israels barn og fører nogen av dem bort som fanger; Israel beder til Gud og overvinner ham, 1-3. De knurrer på ny og bites av giftige slanger; Moses lar efter Guds befaling gjøre en kobberslange; de som ser op til den, læges, 4-9. Israels barn fortsetter sine vandringer, 10-20. To konger, Sihon og Og, overvinnes, 21-35.

21:1 Da den kana’anittiske konge i Arad, som bodde i sydlandet, hørte at Israel drog frem på veien til Atarim, gav han sig i strid med Israel og førte nogen av dem bort som fanger.

21:2 Da gjorde Israel et løfte til Herren og sa: Gir du dette folk i min hånd, så vil jeg slå deres byer med bann.

21:3 Og Herren hørte Israels bønn og overgav kana’anittene til dem, og de slo dem og deres byer med bann; og de kalte stedet Horma*. # <* bann.>

21:4 Så brøt de op fra fjellet Hor og tok veien til det Røde Hav for å dra omkring Edoms land; men på veien blev folket utålmodig,

21:5 og de talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi må dø her i ørkenen? For her er hverken brød eller vann, og vi er inderlig leie av denne usle mat.

21:6 Da sendte Herren seraf-slanger* inn iblandt folket, og de bet folket; og der døde meget folk av Israel. # <* brennende d.e. giftige slanger.>

21:7 Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot dig; bed til Herren at han vil ta slangene fra oss! Og Moses bad for folket.

21:8 Da sa Herren til Moses: Gjør dig en seraf-slange og sett den på en stang, så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.

21:9 Så gjorde Moses en kobberslange og satte den på en stang; og når en slange hadde bitt nogen, og han så på kobberslangen, blev han i live.

21:10 Siden brøt Israels barn op og leiret sig i Obot.

21:11 Så brøt de op fra Obot og leiret sig ved Ije-Ha’abarim i ørkenen rett i øst for Moab.

21:12 Derfra brøt de op og leiret sig i Sered-dalen.

21:13 Derfra brøt de op og leiret sig på hin side Arnon, som går gjennem ørkenen og kommer fra amorittenes land; for Arnon er grensen mellem Moab og amorittene.

21:14 Derfor sies det i boken om Herrens kriger: Vaheb tok de med storm og bekkene, Arnons bekker,

21:15 og bekkelien som strekker sig bort til Ar-bygden og støter til Moabs grense.

21:16 Derfra brøt de op til Be’er; det er den brønn som Herren talte om da han sa til Moses: Kall folket sammen, så vil jeg gi dem vann.

21:17 Da sang Israel denne sang: Vell op, du brønn! Hils den med sang!

21:18 Du brønn som høvdinger har gravd, som folkets ypperste har boret med herskerstav, med sine kongespir! Fra ørkenen brøt de op til Matana

21:19 og fra Matana til Nahaliel og fra Nahaliel til Bamot

21:20 og fra Bamot til den dal som ligger i Moab-marken, tett ved toppen av Pisga, og hvor en skuer ut over ørkenen.

21:21 Så sendte Israel bud til Sihon, amorittenes konge, og lot si:

21:22 La mig få dra gjennem ditt land! Vi skal ikke komme inn på akrene eller i vingårdene, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra, til vi er kommet gjennem ditt land.

21:23 Men Sihon gav ikke Israel lov til å dra gjennem sitt land. Han samlet alt sitt folk og drog ut i ørkenen mot Israel, og han kom til Jahas og stred mot Israel.

21:24 Men Israel slo ham med sverdets egg og tok hans land fra Arnon til Jabbok, til Ammons barns land; for Ammons barns grense var befestet.

21:25 Og Israel tok alle disse byer; og Israel bosatte sig i alle amorittenes byer, i Hesbon og alle byer som hørte under det.

21:26 For Hesbon var Sihons, amoritter-kongens, stad; han hadde ført krig mot Moabs forrige konge og tatt alt hans land fra ham like til Arnon.

21:27 Derfor sier skalden: Kom til Hesbon! Bygges og grunnfestes skal Sihons stad;

21:28 for ild fór ut fra Hesbon, en lue fra Sihons stad; den fortærte Ar i Moab, dem som bodde på høidene ved Arnon.

21:29 Ve dig, Moab! Fortapt er du, Kamos’ folk! Han* har sendt sine sønner som flyktninger og sine døtre som fanger til amorittenes konge Sihon. # <* nemlig Kamos, moabittenes fornemste avgud.>

21:30 Og vi skjøt dem ned; ødelagt er Hesbon, like til Dibon! vi herjet til Nofah, med ild helt til Medba.

21:31 Så blev Israel boende i amorittenes land.

21:32 Og Moses sendte folk for å utspeide Jaser, og de* tok de byer som hørte under det; og han drev ut amorittene som bodde der. # <* israelittene.>

21:33 Så vendte de sig til en annen kant og drog opover til Basan; men Og, kongen i Basan, drog ut mot dem til Edre’i med alt sitt folk for å stride mot dem.

21:34 Da sa Herren til Moses: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.

21:35 Så slo de ham og hans sønner og alt hans folk, så ingen blev tilbake eller slapp unda; og de tok hans land i eie.