Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Numbers 32

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]

32:1 Rubens og Gads barn ber Moses om å få landet østenfor Jordan til eiendom, 1-5. Moses irettesetter dem først strengt, 6-15, men da de lover at de vil hjelpe sine brødre med å innta Kana’ans land, gir han disse to stammer og den halve Manasse stamme det land de har bedt om, 16-33. De bygger flere byer der, 34-42.

32:1 Rubens barn og Gads barn hadde en mengde fe, en svær mengde; og da de så at Jasers land og Gileads land var vel skikket for feavl,

32:2 kom de – både Gads barn og Rubens barn – og sa til Moses og Eleasar, presten, og menighetens høvdinger:

32:3 Atarot og Dibon og Jaser og Nimra og Hesbon og El’ale og Sebam og Nebo og Beon,

32:4 det land som Herren har latt Israels menighet vinne med sverdet, er et land som er vel skikket for feavl, og dine tjenere har meget fe.

32:5 Og de sa: Dersom vi har funnet nåde for dine øine, så la dine tjenere få dette land til eiendom, la oss slippe å dra over Jordan!

32:6 Da sa Moses til Gads barn og Rubens barn: Skal eders brødre dra i krigen, og I bli her?

32:7 Hvorfor vil I vende Israels barns hu bort, så de ikke vil dra over til det land Herren hat gitt dem?

32:8 Det samme gjorde eders fedre da jeg sendte dem fra Kades-Barnea for å se på landet;

32:9 da de hadde draget op til Eskoldalen og hadde sett på landet, vendte de Israels barns hu bort, så de ikke vilde gå inn i det land Herren hadde gitt dem.

32:10 Den dag optendtes Herrens vrede, og han svor og sa:

32:11 Ingen av de menn som drog op fra Egypten, fra tyveårsalderen og opover, skal få se det land som jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob; for de har ikke fulgt mig som de skulde –

32:12 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn, kenisitten, og Josva, Nuns sønn; for de har trolig fulgt Herren.

32:13 Så optendtes Herrens vrede mot Israel, og han lot dem vanke om i ørkenen i firti år, til hele den slekt var utdød som hadde gjort det som var ondt i Herrens øine.

32:14 Og nu treder I i eders fedres spor, en yngel av syndige menn, for ennu mere å øke Herrens brennende vrede mot Israel;

32:15 for vender I eder bort, så I ikke vil følge ham, da vil han la Israel bli ennu lenger i ørkenen, og I vil føre ulykke over hele dette folk.

32:16 Da gikk de frem til ham og sa: Vi vil bare bygge hegn her for vårt fe og byer for våre kvinner og barn,

32:17 men selv vil vi skyndsomt væbne oss og dra frem foran Israels barn, til vi har ført dem dit de skal; men våre kvinner og barn skal bli i de faste byer, så de kan være trygge for landets innbyggere.

32:18 Vi vil ikke vende tilbake til våre hus før Israels barn har fått hver sin arv;

32:19 for vi vil ikke ta arv med dem på den andre side av Jordan og lenger borte når vi har fått vår arv på denne side, østenfor Jordan.

32:20 Da sa Moses til dem: Dersom I gjør dette, så I væbner eder for Herrens åsyn til krigen,

32:21 og alle eders væbnede menn drar over Jordan for Herrens åsyn, til han har drevet sine fiender bort fra sine øine,

32:22 og I ikke vender tilbake før landet er undertvunget for Herrens åsyn, så skal I være uten skyld både for Herren og for Israel, og I skal ha landet her til eiendom for Herrens åsyn.

32:23 Men dersom I ikke gjør så, da synder I mot Herren, og I skal vite at eders synd skal finne eder.

32:24 Bygg eder da byer for eders kvinner og barn og hegn for eders småfe, og gjør som I har lovt!

32:25 Da sa Gads barn og Rubens barn til Moses: Dine tjenere skal gjøre som min herre har befalt;

32:26 våre barn, våre hustruer, vårt fe og alle våre kløvdyr skal bli her i Gileads byer;

32:27 men dine tjenere, så mange av oss som er væbnet til strid, vil dra over Jordan for Herrens åsyn og være med i krigen, således som min herre sier.

32:28 Og Moses gav befaling om dem til Eleasar, presten, og Josva, Nuns sønn, og overhodene for familiene i Israels barns stammer.

32:29 Og Moses sa til dem: Dersom Gads barn og Rubens barn, så mange av dem som er væbnet, drar med eder over Jordan til krigen for Herrens åsyn, og I legger landet under eder, da skal I gi dem Gileads land til eiendom;

32:30 men dersom de ikke drar væbnet over med eder, da skal de få sin eiendom i Kana’ans land, sammen med eder andre.

32:31 Og Gads barn og Rubens barn svarte og sa: Det som Herren har sagt til dine tjenere, det vil vi gjøre;

32:32 Vi vil dra væbnet over til Kana’ans land for Herrens åsyn, men vår arve-eiendom skal være på denne side av Jordan.

32:33 Så lot Moses Gads barn og Rubens barn og halvdelen av Manasses, Josefs sønns stamme få de riker som Sihon, amorittenes konge, og Og, kongen i Basan, hadde eid, hele landet med byer og omliggende marker, alle byene i landet rundt omkring.

32:34 Og Gads barn bygget op igjen Dibon og Atarot og Aroer

32:35 og Atrot-Sofan og Jaser og Jogbeha

32:36 og Bet-Nimra og Bet-Haran, faste byer og hegn for feet.

32:37 Og Rubens barn bygget op igjen Hesbon og El’ale og Kirjata’im

32:38 og Nebo og Ba’al-Meon, hvis navn blev forandret, og Sibma; og de gav de byer som de bygget op igjen, deres navn.

32:39 Og Makirs, Manasses sønns barn drog til Gilead og inntok det og drev amorittene, som bodde der, bort.

32:40 Og Moses gav Makir*, Manasses sønn, Gilead, og han bodde der. # <* nemlig hans efterkommere.>

32:41 Og Ja’ir, Manasses sønn, drog avsted og inntok deres* landsbyer; og han kalte dem Ja’irs byer. # <* amorittenes.>

32:42 Og Nobah drog avsted og inntok Kenat med tilhørende småbyer; og han kalte det Nobah efter sitt eget navn.