Confronting other believers in unrepentant sin is an obligation for all Christians (Mt. 18, Gal. 6, Jas. 5, many Proverbs), but it is not a mechanical obligation that should be approached in an impersonal matter. You are dealing with a living soul. Their heart is being held in your hands. You are a fellow sinner yourself. It’s not about winning a duel. It’s about bringing a person back to fellowship with the Lord, back to a place of safety. Like Paul in 2 Corinthians 7:8, we don’t regret the outcome of repentance and their restoration with the Lord, (that’s our goal!), but we do regret the momentary period of the sorrow we inflicted as we share Scriptures, expose sin and call to repentance. Any parent who has rightly disciplined their own child should know what I am talking about. Even though we know it’s the right thing to do, how often do we agree with the saying, “This is going to hurt me more than it hurts you.”

Randy Smith

Post published:December 20, 2022

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Luke 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]

5:1 Peters fiskedrett, 1-11. Jesus helbreder en spedalsk, 12-16, og en verkbrudden, 17-26; kaller Levi, eter med toldere, 27-32; taler om faste, 33-39.

5:1 Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,

5:2 da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.

5:3 Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.

5:4 Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!

5:5 Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

5:6 Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

5:7 Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

5:8 Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.

5:9 For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;

5:10 likeså Jakob og Johannes, Sebedeus’ sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.

5:11 Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

5:12 Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.

5:13 Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.

5:14 Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

5:15 Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;

5:16 men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.

5:17 Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

5:18 se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.

5:19 Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.

5:20 Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.

5:21 Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?

5:22 Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?

5:23 Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

5:24 Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder – så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

5:25 Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.

5:26 Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

5:27 Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!

5:28 Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.

5:29 Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.

5:30 Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?

5:31 Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;

5:32 jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

5:33 De sa til ham: Johannes’ disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.

5:34 Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

5:35 Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.

5:36 Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.

5:37 Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;

5:38 men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.

5:39 Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.

Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Luke 5

[1] [2] [3] [4] [5] [6] [7] [8] [9] [10] [11] [12] [13] [14] [15] [16] [17] [18] [19] [20] [21] [22] [23] [24]

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]