Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Luke 24

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]

24:1 Jesu opstandelse, 1-12. Den opstandne åpenbarer sig for de to disipler på veien til Emmaus, 13-35, og for apostlene og de andre disipler, 36-43. Hans siste ord til apostlene, 44-49; hans himmelfart, 50-53.

24:1 Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven, og hadde med sig de velluktende urter som de hadde tilberedt.

24:2 Men de fant stenen veltet fra graven,

24:3 og da de gikk inn i den, fant de ikke den Herre Jesu legeme.

24:4 Og det skjedde mens de stod rådville ved dette, se, da stod to menn hos dem i skinnende klædebon;

24:5 og da de blev forferdet og bøide sitt ansikt mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker I den levende blandt de døde?

24:6 Han er ikke her, han er opstanden; kom i hu hvorledes han talte til eder mens han ennu var i Galilea, da han sa

24:7 at Menneskesønnen skulde overgis i syndige menneskers hender og korsfestes og opstå på den tredje dag!

24:8 Da kom de hans ord i hu.

24:9 Og de vendte tilbake fra graven, og fortalte alt dette til de elleve og til alle de andre.

24:10 Det var Maria Magdalena og Johanna og Maria, Jakobs mor, og de andre kvinner med dem. De sa dette til apostlene,

24:11 og deres ord syntes dem å være løs tale, og de trodde dem ikke.

24:12 Men Peter stod op og løp til graven, og da han bøide sig ned, så han bare liksvøpet; og han gikk hjem og undret sig over det som var skjedd.

24:13 Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus,

24:14 og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt.

24:15 Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem;

24:16 men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham.

24:17 Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn.

24:18 Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager?

24:19 Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket,

24:20 og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham.

24:21 Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog – med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde.

24:22 Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven,

24:23 og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever;

24:24 og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

24:25 Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt!

24:26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?

24:27 Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham.

24:28 Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre.

24:29 Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem.

24:30 Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem;

24:31 da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem.

24:32 Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

24:33 Og de stod op i samme stund og vendte tilbake til Jerusalem, og de fant de elleve samlet, og dem som var med dem, og disse sa:

24:34 Herren er sannelig opstanden, og er sett av Simon!

24:35 Og de fortalte hvad som var skjedd på veien, og hvorledes han blev kjent av dem da han brøt brødet.

24:36 Mens de talte om dette, stod han selv midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

24:37 Men de blev forferdet og fulle av frykt, og trodde at de så en ånd.

24:38 Og han sa til dem: Hvorfor er I forferdet, og hvorfor opstiger tvilende tanker i eders hjerte?

24:39 Se mine hender og mine føtter, og se at det er mig selv! Kjenn på mig og se! En ånd har jo ikke kjøtt og ben, som I ser at jeg har.

24:40 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.

24:41 Men da de ennu ikke trodde for glede, og undret sig, sa han til dem: Har I her noget å ete?

24:42 Da gav de ham et stykke av en stekt fisk og noget av en honningkake,

24:43 og han tok det og åt for deres øine.

24:44 Og han sa til dem: Dette er mine ord som jeg talte til eder mens jeg ennu var hos eder, at alt det måtte opfylles som er skrevet i Mose lov og profetene og salmene om mig.

24:45 Da oplot han deres forstand, så de kunde forstå skriftene.

24:46 Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias skal lide og opstå fra de døde på den tredje dag,

24:47 og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.

24:48 I er vidner om dette.

24:49 Og jeg sender over eder det som min Fader har lovt; men I skal bli i byen inntil I blir iklædd kraft fra det høie.

24:50 Og han førte dem ut imot Betania, og han løftet op sine hender og velsignet dem;

24:51 og det skjedde da han velsignet dem, at han skiltes fra dem og blev optatt til himmelen.

24:52 Og de tilbad ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede,

24:53 Og de var alltid i templet og lovet og priste Gud.