Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Hosea 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]

5:1 Israels prester, kongehus og folk er for sin avgudsdyrkelses skyld hjemfalt til dommen, og likeså Juda. Forgjeves skal de søke Herren med offer; han vil legge Efra’im øde og utøse sin vrede også over Judas fyrster, fordi de har deltatt i dets frafall. Hverken den assyriske konge, hos hvem Efra’im har søkt hjelp i den elendighet som Guds dommer har ført over det, eller nogen annen vil kunne frelse det. Herren venter på at det ved sin nød skal drives til å erkjenne sin synd og søke ham, og det skal også skje, 1-15.

5:1 Hør dette, I prester, og gi akt, du Israels hus, og du kongehus, vend øret til! For eder gjelder dommen; for en snare har I vært på Mispa og et utspent nett på Tabor.

5:2 De er falt dypt i en mangfoldighet av forvillelser; men jeg skal tukte dem alle.

5:3 Jeg kjenner Efra’im, og Israel er ikke skjult for mig; for nu har du drevet utukt, Efra’im! Israel er blitt urent.

5:4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende om til sin Gud; for de har en utuktens ånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke.

5:5 Og Israels stolthet skal vidne mot det like i dets åsyn, og Israel og Efra’im skal omkomme for sin misgjernings skyld; også Juda skal omkomme med dem.

5:6 Med sine får og okser skal de gå for å søke Herren, men ikke finne ham; han har dradd sig bort fra dem.

5:7 Mot Herren har de båret sig troløst at, for de har født uekte barn; nu skal nymånen* fortære både dem og alt det de eier. # <* som de feiret på hedensk vis.>

5:8 Støt i basun i Gibea, i trompet i Rama! Blås alarm i Bet-Aven*! Fienden er efter dig, Benjamin! # <* HSE 4, 15.>

5:9 Efra’im skal bli til en ørken på straffens dag; blandt Israels stammer har jeg kunngjort hvad sikkert vil skje.

5:10 Judas fyrster er blitt lik dem som flytter markeskjell; over dem vil jeg utøse min harme som vann.

5:11 Efra’im blir undertrykt, knust ved dom; for han fant for godt å følge menneskers bud.

5:12 Og jeg er som møll for Efra’im og som råttenhet for Judas hus.

5:13 Da Efra’im så sin sykdom og Juda sitt sår, da gikk Efra’im til Assur og sendte bud til kong Jareb*; men han skal ikke kunne helbrede eder, og eders sår skal ikke bli lægt. # <* den stridbare, Assyrias konge; HSE 10, 6.>

5:14 For jeg er som en løve mot Efra’im og som en ungløve mot Judas hus; selv sønderriver jeg og går min vei; jeg bærer byttet bort, og det er ingen som frelser.

5:15 Jeg vil gå min vei, jeg vil vende tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sig skyldige og søker mitt åsyn; i sin trengsel skal de lete efter mig.