Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Matthew 20

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]

20:1 Lignelsen om arbeiderne i vingården, 1-16. Jesus forutsier for tredje gang sin lidelse, død og opstandelse, 17-19, refser Sebedeus’ sønner og formaner til ydmykhet, 20-28; helbreder to blinde ved Jeriko, 29-34.

20:1 For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

20:2 Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

20:3 Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

20:4 og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

20:5 Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

20:6 Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

20:7 De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

20:8 Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

20:9 Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

20:10 Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

20:11 Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

20:12 Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

20:13 Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

20:14 Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

20:15 Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

20:16 Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

20:17 Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

20:18 Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

20:19 og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

20:20 Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

20:21 Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

20:22 Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

20:23 Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

20:24 Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

20:25 Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

20:26 Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

20:27 og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

20:28 likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

20:29 Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

20:30 Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

20:31 Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

20:32 Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

20:33 De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

20:34 Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.