Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Matthew 26

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]

26:1 Jesus forutsier sin nær forestående død, 1. 2; jødene rådslår om å drepe ham, 3-5. Han salves i Betania, 6-13. Judas’ avtale med jødene, 14-16. Jesus eter påskelammet med sine disipler og innstifter nadverden, 17-29; forutsier disiplenes flukt og Peters fornektelse, 30-35. Jesu sjelekamp i Getsemane, 36-46. Han forrådes og gripes, 47-56, forhøres for det høie råd, mishandles og spottes, 57-68, fornektes av Peter, 69-75.

26:1 Og det skjedde da Jesus hadde endt hele denne tale, da sa han til sine disipler:

26:2 I vet at om to dager er det påske, og da skal Menneskesønnen overgis til å korsfestes.

26:3 Da kom yppersteprestene og folkets eldste sammen hos ypperstepresten, som hette Kaifas, i hans gård,

26:4 og de rådslo om å gripe Jesus med list og slå ham ihjel.

26:5 Men de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

26:6 Men da Jesus var kommet til Betania og var i Simon den spedalskes hus,

26:7 da kom en kvinne til ham, som hadde en alabaster-krukke med kostelig salve, og hun helte den ut over hans hode, mens han satt til bords.

26:8 Men da disiplene så det, blev de vrede og sa: Hvad skal denne spille være til?

26:9 Dette kunde jo være solgt for mange penger og gitt til de fattige.

26:10 Men da Jesus merket det, sa han til dem: Hvorfor gjør I kvinnen fortred? hun har jo gjort en god gjerning mot mig.

26:11 For de fattige har I alltid hos eder, men mig har I ikke alltid.

26:12 For da hun helte denne salve ut over mitt legeme, gjorde hun mig i stand til min jordeferd.

26:13 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst dette evangelium forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde, omtales til minne om henne.

26:14 Da gikk en av de tolv, som hette Judas Iskariot, til yppersteprestene

26:15 og sa: Hvad vil I gi mig, så skal jeg gi ham i eders vold? De gav ham da tretti sølvpenninger.

26:16 Og fra den tid av søkte han leilighet til å forråde ham.

26:17 Men på den første dag av de usyrede brøds høitid gikk disiplene til Jesus og sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre i stand for dig til å ete påskelammet?

26:18 Han sa: Gå inn i byen til en mann der, og si til ham: Mesteren sier: Min tid er nær; hos dig vil jeg holde påske med mine disipler.

26:19 Og disiplene gjorde som Jesus bød dem, og gjorde i stand påskelammet.

26:20 Men da det var blitt aften, satte han sig til bords med de tolv.

26:21 Og mens de åt, sa han: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig.

26:22 Og de blev meget bedrøvet, og begynte å si til ham hver for sig: Det er da vel ikke mig, Herre?

26:23 Han svarte og sa: Den som dypper hånden i fatet sammen med mig, han skal forråde mig.

26:24 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

26:25 Da svarte Judas, som forrådte ham: Det er da vel ikke mig, rabbi? Han sa til ham: Du har selv sagt det.

26:26 Men mens de åt, tok Jesus et brød, velsignet og brøt det, gav disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

26:27 Og han tok en kalk og takket, gav dem og sa: Drikk alle derav!

26:28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgydes for mange til syndenes forlatelse.

26:29 Men jeg sier eder: Fra nu av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dag da jeg skal drikke den ny med eder i min Faders rike.

26:30 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

26:31 Da sier Jesus til dem: I denne natt skal I alle ta anstøt av mig; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og hjordens får skal adspredes.

26:32 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

26:33 Da svarte Peter og sa til ham: Om alle tar anstøt av dig, så vil jeg aldri ta anstøt.

26:34 Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: I denne natt, før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger.

26:35 Peter sa til ham: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa alle disiplene.

26:36 Da kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett eder her, mens jeg går der bort og beder!

26:37 Og han tok Peter og de to Sebedeus’ sønner med sig og begynte å bedrøves og engstes.

26:38 Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk med mig!

26:39 Og han gikk et lite stykke frem, falt på sitt ansikt og bad og sa: Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, ikke som jeg vil, men som du vil!

26:40 Og han kommer til disiplene og finner dem sovende og sier til Peter: Så var I da ikke i stand til å våke en time med mig!

26:41 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

26:42 Atter gikk han annen gang bort, bad og sa: Min Fader! kan ikke dette gå mig forbi, uten at jeg må drikke det, da skje din vilje!

26:43 Og han kom og fant dem atter sovende; for deres øine var tunge.

26:44 Og han lot dem være, og gikk atter bort og bad tredje gang og talte de samme ord.

26:45 Da kom han til disiplene og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender;

26:46 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

26:47 Og mens han ennu talte, se, da kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en stor hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og folkets eldste.

26:48 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham!

26:49 Og straks gikk han bort til Jesus og sa: Vær hilset, rabbi! og kysset ham.

26:50 Men Jesus sa til ham: Venn, hvorfor er du her? Da trådte de til og la hånd på Jesus og grep ham.

26:51 Og se, en av dem som var med Jesus, grep til med hånden og drog sitt sverd, og han slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

26:52 Da sa Jesus til ham: Stikk ditt sverd i skjeden! for alle som griper til sverd, skal falle for sverd.

26:53 Eller tror du ikke at jeg i denne stund kan bede min Fader, og han vilde sende mig mere enn tolv legioner engler?

26:54 Hvorledes skulde da skriftene opfylles, at så må skje?

26:55 I samme stund sa Jesus til hopen: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig; daglig satt jeg i templet og lærte, og I grep mig ikke.

26:56 Men alt dette er skjedd forat profetenes skrifter skal opfylles. Da forlot alle disiplene ham og flydde.

26:57 Men de som hadde grepet Jesus, førte ham til ypperstepresten Kaifas; der var de skriftlærde og de eldste samlet.

26:58 Og Peter fulgte ham langt bakefter like til yppersteprestens gård, og han gikk inn og satte sig hos tjenerne for å se hvad enden vilde bli.

26:59 Men yppersteprestene og hele rådet søkte falskt vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham;

26:60 men de fant ikke noget, enda mange falske vidner kom frem. Men til sist kom to frem og sa:

26:61 Denne mann har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det op igjen på tre dager.

26:62 Da stod ypperstepresten op og sa til ham: Svarer du ikke på det som disse vidner mot dig?

26:63 Men Jesus tidde. Og ypperstepresten tok til orde og sa til ham: Jeg tar dig i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.

26:64 Jesus sa til ham: Du har sagt det. Dog, jeg sier eder: Fra nu av skal I se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme i himmelens skyer.

26:65 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Han har spottet Gud; hvad skal vi mere med vidner? Se, nu har I hørt gudsbespottelsen!

26:66 Hvad tykkes eder? De svarte og sa: Han er skyldig til døden.

26:67 Da spyttet de ham i ansiktet og slo ham med knyttet neve; andre slo ham med stokker

26:68 og sa: Spå oss, Messias: Hvem var det som slo dig?

26:69 Men Peter satt utenfor i gårdsrummet. Og en tjenestepike gikk bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea.

26:70 Men han nektet for dem alle og sa: Jeg forstår ikke hvad du mener.

26:71 Men da han gikk ut i portgangen, så en annen pike ham, og sa til dem som var der: Også denne var med Jesus fra Nasaret.

26:72 Og atter nektet han det med en ed: Jeg kjenner ikke det menneske.

26:73 Men litt efter gikk de frem som stod der, og sa til Peter: Sannelig, også du er en av dem; ditt mål røber dig.

26:74 Da gav han sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske. Og straks gol hanen.

26:75 Da kom Peter Jesu ord i hu, at han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte mig tre ganger; og han gikk ut og gråt bitterlig.