Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Hosea 6

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]

6:1 I sin nød skal israelittene tilskynde hverandre til å vende om til Herren, forvisset om at han i så fall snart vil gjenopreise og velsigne dem, 1-3. For deres mangel på sann kjærlighet har han tuktet dem hårdt. Han krever kjærlighet og gudskunnskap fremfor alle offer, men de har brutt pakten med ham; Efra’im er fullt av skammelige misgjerninger og avskyelig avgudsdyrkelse, 4-10. Også Juda skal få sin straff, når Herren ved sine dommer gjør ende på sitt folks fangenskap, 11.

6:1 Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss.

6:2 Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.

6:3 Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans opgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden.

6:4 Hvad skal jeg gjøre med dig, Efra’im? Hvad skal jeg gjøre med dig, Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.

6:5 Derfor har jeg hugget løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over dig fór ut som et lyn.

6:6 For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mere enn til brennoffer.

6:7 Men de har brutt pakten, likesom Adam; der har de vært troløse mot mig.

6:8 Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.

6:9 Og lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken; de myrder på veien til Sikem; ja, skammelige ting har de gjort.

6:10 I Israels hus har jeg sett grufulle ting; der driver Efra’im hor, der er Israel blitt urent.

6:11 Også for dig, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.