Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Song of Solomon 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]

5:1 Brudgommen svarer sin brud at han har fulgt hennes innbydelse og innbyr sine venner til å ta del i hans glede, 1. Bruden klager over at hun ikke i rette tid har lukket op for brudgommen, at han derfor er blitt borte for henne, og at hun siden forgjeves har lett efter ham under trengsel og skam, 2-7; hun opfordrer Jerusalems døtre til, om de finner ham, å fortelle ham hvor høit hun elsker ham, og på deres spørsmål om hans fortrin fremfor andre priser hun hans skjønnhet og herlighet, 8-16.

5:1 Jeg er kommet til min have, min søster, min brud! Jeg har plukket min myrra og min balsam, jeg har ett min honningkake og min honning, jeg har drukket min vin og min melk. Et, venner, og drikk! Drikk eder lystige, mine elskede!

5:2 Jeg sover, men mitt hjerte våker; da lyder min elskedes røst – han banker på: Lukk op for mig, min søster, min venninne, min due, du rene! For mitt hode er fullt av dugg, mine lokker av nattens dråper.

5:3 [Jeg sa:] Jeg har tatt av mig min kjortel, skulde jeg da ta den på igjen? Jeg har tvettet mine føtter, skulde jeg da skitne dem til?

5:4 Min elskede rakte sin hånd inn gjennem luken; da blev mitt hjerte rørt for hans skyld.

5:5 Jeg stod op for å lukke op for min elskede, og mine hender dryppet av myrra, mine fingrer av flytende myrra, som vætte låsens håndtak.

5:6 Jeg lukket op for min elskede, men min elskede hadde vendt om og gått bort; min sjel var ute av sig selv over hans ord; jeg lette efter ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte mig ikke.

5:7 Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig, de slo mig, de såret mig; de tok mitt slør fra mig, vekterne på murene.

5:8 Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre! Om I finner min elskede, hvad skal I si ham? – At jeg er syk av kjærlighet.

5:9 Hvad er din elskede fremfor andre elskede, du fagreste blandt kvinner, hvad er din elskede fremfor andre elskede, siden du ber oss så inderlig?

5:10 Min elskede er hvit og rød, utmerket fremfor ti tusen.

5:11 Hans hode er som det fineste gull; hans lokker er kruset, sorte som ravnen.

5:12 Hans øine er som duer ved rinnende bekker; de bader sig i melk, de hviler i sin ramme.

5:13 Hans kinner er som velluktende blomstersenger, som det vokser krydderurter i; hans leber er som liljer, de drypper av flytende myrra.

5:14 Hans hender er gullringer med innlagte krysolitter, hans midje er et kunstverk av elfenben, dekket med safirer.

5:15 Hans ben er marmorstøtter, som står på fotstykker av fineste gull; hans skikkelse er som Libanon, herlig som sedrene.

5:16 Hans gane er sødme, og alt ved ham er liflighet. Slik er min elskede, slik er min venn, I Jerusalems døtre!

Webnet77.com