Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Isaiah 3

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]

3:1 Herren skal også holde en særlig dom over Judas folk; landet skal miste alle sine støtter, alle bånd mellem innbyggerne skal sønderrives, all orden omstyrtes og elendigheten bli ubotelig, 1-7, til straff for deres frekke tross mot Herren, som gjengjelder enhver efter hans gjerninger, 8-11; særlig vil han holde dom over deres urettferdige øvrighet, som bærer den største skyld, 12-15. Også kvinnenes forfengelighet skal få sin fortjente straff, 16-4, 1.

3:1 For se, Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, tar bort fra Jerusalem og Juda støtte og stav, hver støtte av brød og hver støtte av vann,

3:2 helt og krigsmann, dommer og profet, spåmann og eldste,

3:3 høvedsmann over femti og hver høit aktet mann, rådsherre og håndverksmester og kyndig åndemaner.

3:4 Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem.

3:5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede.

3:6 Når en da tar fatt på en annen i hans fars hus og sier: Du har en kappe, du skal være vår fyrste, og denne ruin* skal være under din hånd, # <* staten i dens elendige forfatning.>

3:7 så skal han samme dag svare og si: Jeg vil ikke være læge, og i mitt hus er det intet brød og ingen klær; I skal ikke sette mig til folkets fyrste.

3:8 For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine.

3:9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke!

3:10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger.

3:11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv.

3:12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt.

3:13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene.

3:14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger: I har avgnaget vingården! I har rov fra de fattige i husene hos eder!

3:15 Hvorledes kan I tråkke mitt folk ned og knuse de fattige? sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

3:16 Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer,

3:17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel.

3:18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, # <* smykker som forestiller solen.> # <** DMR 8, 21.>

3:19 øredobbene og kjedene og slørene,

3:20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene,

3:21 signetringene og neseringene,

3:22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene,

3:23 speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. # <* 2MO 38, 8.>

3:24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet.

3:25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen.

3:26 Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden. # <* Jerusalems.>