Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Isaiah 22

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]

22:1 Profeten ser i ånden Jerusalem kringsatt og ødelagt og sørger bittert over sitt folks undergang, 1-7. Undergangen blir folkets lodd fordi det i sin nød ikke tyr til Herren, som har sendt den, men til jordiske forsvarsmidler, ikke sørger over sin synd, men i håpløs fortvilelse holder glade gjestebud, 8-14. Sebna, en høitstående mann, skal for sitt overmot nedstyrtes fra sin høihet og vike plassen for Eljakim, som skal bli en ære og støtte for hele sin ætt; men også han skal i sin tid miste sin høie stilling fordi han har misbrukt den til fordel for sine egne, 15-25.

22:1 Utsagn om Syne-dalen*. Hvad fattes dig siden alt ditt folk er steget op på takene? # <* d.e. Jerusalem, hvor profetene skuet syner fra Herren; JES 22, 5.>

22:2 Du larmfulle, du brusende stad, du jublende by! Dine drepte er ikke drept med sverd og ikke død i krig.

22:3 Dine høvdinger har alle sammen flyktet bort, uten bue er de fanget; alle som fantes i dig, er fanget, enda de hadde flyktet langt bort.

22:4 Derfor sier jeg: Se bort fra mig! Jeg må gråte bittert. Treng ikke inn på mig for å trøste mig over mitt folks undergang!

22:5 For en dag med forferdelse og nedtramping og forvirring holder Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, i Syne-dalen*; murer brytes ned, og skrik lyder op imot fjellet. # <* JES 22, 1.>

22:6 Elam* bærer kogger, drar frem med stridsmenn på vogner og med ryttere, og Kir** har tatt dekket av sitt skjold. # <* JES 21, 2.> # <** 2KG 16, 9.>

22:7 Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.

22:8 Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*, # <* 1KG 7, 2 fg.>

22:9 og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,

22:10 og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,

22:11 og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette*, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke. # <* det som rammer Jerusalem. 2KG 19, 25. JES 37, 26.>

22:12 Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.

22:13 Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; [de sier:] La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!

22:14 Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.

22:15 Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si:

22:16 Hvad har du her, og hvem har du her, siden du her har hugget dig ut en grav, du som hugger dig ut en grav i høiden, huler dig ut en bolig i berget?

22:17 Se, Herren skal slynge dig, ja slynge dig bort, mann! Han skal rulle dig sammen,

22:18 han skal nøste dig til et nøste og kaste dig som en ball bort til et vidtstrakt land; dit skal du, og der skal du dø, og dit skal dine herlige vogner, du skamflekk for din herres hus!

22:19 Jeg vil støte dig bort fra din post, og fra din plass skal du bli kastet ned.

22:20 Og på den dag vil jeg kalle min tjener Eljakim, Hilkias’ sønn,

22:21 og jeg vil klæ ham i din kjortel og binde ditt belte om ham og gi din makt i hans hånd, og han skal være en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

22:22 Og jeg vil legge nøklen til Davids hus på hans skulder, og han skal lukke op, og ingen lukke til, og lukke til, og ingen lukke op.

22:23 Og jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli et æressete for sin fars hus.

22:24 Og de skal henge på ham hele tyngden av hans fars hus, de edle og de ville skudd, alle småkarene, både fatene og alle krukkene*. # <* d.e. hele hans ætt.>

22:25 På den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, skal den nagle som var festet på et sikkert sted, løsne; den skal hugges av og falle ned, og den byrde som hang på den, skal ødelegges; for Herren har talt.