Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Isaiah 32

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]

32:1 Profeten spår at det efter verdensrikets fall skal bli en lykkelig fremtid under en rettferdig konge, en spådom som har sin fullkomne opfyllelse i Messias og hans rike, 1. 2. Da skal Israels forherdelse ophøre, 3. 4, og menneskene ikke lenger dømmes efter stand og formue, men efter sinnelag og vesen, 5-8. Først, og det innen kort tid, skal det visstnok komme en svær ødeleggelse over det trygge folk 9-14; men derefter skal den Hellige Ånd bli utgytt over det, og rettferdighet og evig fred råde i landet, mens verdensrikets hær skal falle og dets hovedstad bli dypt ydmyket, 15-20.

32:1 Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

32:2 og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

32:3 Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

32:4 de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

32:5 Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

32:6 For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

32:7 Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

32:8 Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

32:9 I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

32:10 Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

32:11 Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

32:12 De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

32:13 På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

32:14 For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap – # <* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.>

32:15 inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

32:16 Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

32:17 Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

32:18 Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

32:19 Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. # <* fiendens veldige hær.>

32:20 Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!