Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Isaiah 16
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]
16:1 Moabittene opfordres til å underkaste sig under Juda, 1. I sin nød skal de søke hjelp hos Juda, på hvis trone en mild og rettferdig konge da skal sitte i trygghet, 2-5. Moabs overmot er årsaken til dets undergang, og den skildres nøiere og forkynnes som nær forestående, 6-14.
16:1 Send landsherren de lam han skal ha, fra Sela gjennem ørkenen til Sions datters berg!
16:2 Som flagrende fugler, lik unger som er jaget bort fra redet, skal Moabs døtre være ved Arnons ferjesteder.
16:3 Gi råd, finn utvei for oss! La din skygge midt på dagen være som natten! Skjul de fordrevne, forråd ikke dem som flykter!
16:4 La mine fordrevne barn få herberge hos dig! Vær et skjul for Moab mot ødeleggeren! For det er forbi med voldsmannen, ødeleggelsen får ende, undertrykkerne blir borte av landet.
16:5 Så skal tronen bli grunnfestet ved miskunnhet, og en konge skal sitte trygt på den i Davids telt, en fyrste som søker rett og fremmer rettferdighet.
16:6 Vi har hørt om Moabs veldige overmot, om dets stolthet, dets overmot og dets storaktighet, dets tomme skryt.
16:7 Derfor skal Moab klage over Moab, alle skal klage; over Kir-Haresets druekaker skal I sukke i dyp sorg.
16:8 For Hesbons marker er visnet, og Sibmas* vintre, hvis edle ranker slo folkenes herskere** til jorden; de nådde like til Jaser og forvillet sig ut i ørkenen; dets kvister bredte sig ut og gikk over havet. # <* Sibma lå nær ved Hesbon.> # <** beruset dem så de falt drukne om.>
16:9 Derfor gråter jeg med Jaser over Sibmas vintre; jeg vanner dig med mine tårer, Hesbon, og dig El’ale! For over din frukthøst og over din kornhøst faller frydeskrik*. # <* fiendenes JES 15, 4. JER 48, 32.>
16:10 Og glede og fryd tas bort fra frukthavene, og i vingårdene lyder ingen frydesang, intet jubelrop; ingen treder vin i persekarene; frydeskriket* gjør jeg ende på. # <* over en fruktbar høst.>
16:11 Derfor bruser mitt indre for Moab som en citar, og mitt hjerte for Kir-Heres.
16:12 Og når Moab har møtt frem på offerhaugen og trettet sig ut der, og det går til sin helligdom for å bede*, da utretter det intet. # <* til sin gud Kamos; 4MO 21, 29. 1KG 11, 7.>
16:13 Dette er det ord som Herren fordum talte mot Moab.
16:14 Men nu taler Herren og sier: Innen tre år, således som en dagarbeider regner årene, skal Moabs herlighet være aktet ringe tross hele dets store folkemengde, og det som blir levnet, skal være lite og ringe og ikke meget verdt.