Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Isaiah 12

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]

12:1 Profeten taler om hvorledes Guds folk, når det har opnådd den lovede frelse og med glede nyter dens frukt, skal takke og prise Herren for den, 1-6.

12:1 På den tid skal du si: Jeg takker dig, Herre; for du var vred på mig, men din vrede hørte op, og du trøstet mig.

12:2 Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke; for Herren, Israels Gud, er min styrke og lovsang, og han blev mig til frelse.

12:3 Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder.

12:4 Og I skal si på den tid: Takk Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blandt folkene, forkynn at hans navn er ophøiet!

12:5 Syng Herrens pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!

12:6 Rop høit og juble, I Sions innbyggere! Stor er Israels Hellige midt iblandt eder!