Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Isaiah 21

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
[32]
[33]
[34]
[35]
[36]
[37]
[38]
[39]
[40]
[41]
[42]
[43]
[44]
[45]
[46]
[47]
[48]
[49]
[50]
[51]
[52]
[53]
[54]
[55]
[56]
[57]
[58]
[59]
[60]
[61]
[62]
[63]
[64]
[65]
[66]

21:1 Profeten forkynner til trøst for sitt folk at Babel, som har undertrykt det, skal bli ødelagt i én natt av perserne og mederne, 1-10. På edomittenes spørsmål om det ikke snart blir ende på ulykkens natt, svarer han at natt på natt skal komme over dem, 11. 12. Derefter forkynner han at Herren om kort tid vil hjemsøke Arabias stammer med fiendtlige hærskarer (assyrerne) og gjøre ende på all deres herlighet, 13-17.

21:1 Utsagn om Havørkenen*. Som stormvinder i ørkenen farer frem, kommer det fra ørkenen, fra det forferdelige land. # <* Babel, som skal bli til en stor øde myr; JES 21, 9. 14, 23.>

21:2 Et hårdt syn er mig kunngjort: Røveren røver og ødeleggeren ødelegger. Dra op, Elam*! Treng på, Media! Hvert sukk gjør jeg ende på. # <* Persia; JES 22, 6.>

21:3 Derfor er mine lender fulle av smerte, veer har grepet mig, som den fødendes veer; jeg vrir mig så jeg ikke kan høre; jeg er forferdet så jeg ikke kan se.

21:4 Mitt sinn er forvirret, redsel har forferdet mig; aftenen, som var min lyst, har han* gjort til redsel for mig. # <* fienden.>

21:5 De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker – op, I høvdinger, smør skjoldene!

21:6 For så sa Herren til mig: Gå og still vaktmannen ut! Det han ser, skal han melde.

21:7 Og ser han et tog av ryttere, par efter par, et tog av asener, et tog av kameler, da skal han gi akt, gi nøie akt.

21:8 Da ropte han som en løve: Herre, på vakt står jeg alltid om dagen, og på min post er jeg stilt hver en natt;

21:9 men se der! Der kommer et tog av ridende menn, par av ryttere! – Og han tok til orde og sa: Falt, falt er Babel, og alle dets guders billeder har han* knust og kastet til jorden. # <* fienden. JER 51, 8. APE 14, 8; 18, 2. 10.>

21:10 Du mitt knuste, mitt gjennemtreskede folk! Det jeg har hørt av Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for eder.

21:11 Utsagn om Duma*. Til mig roper de fra Se’ir: Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? # <* d.e. dødsstillhet; således kalles her Edom på grunn av den fullstendige ødeleggelse som skal ramme det.>

21:12 Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt; vil I spørre*, så spør – kom igjen! # <* senere.>

21:13 Utsagn mot Arabia. I skogen i Arabia skal I overnatte, I karavaner av dedanitter!

21:14 Ut til de tørste fører de vann; de som bor i Temas land, kommer de flyktende i møte med brød;

21:15 for de flykter for sverdet, for det dragne sverd og den spente bue og for krigens trykk.

21:16 For så har Herren sagt til mig: Om et år, således som en dagarbeider regner året, skal det være forbi med all Kedars herlighet.

21:17 Og tallet på de buer som levnes Kedars helter, skal bli lite; for Herren, Israels Gud, har talt.