Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Romans 1

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]

1:1 Paulus hilser menigheten i Rom, 1-7. Han vidner om sin store lengsel efter å lære denne menighet å kjenne og om sitt stadige forsett å gjeste Rom for også der å forkynne evangeliet, 8-15, som er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, 16. 17. En sådan Guds kraft til frelse trenger hedningene; fordi de holder sannheten nede ved urettferdighet og har kastet fra sig kunnskapen om Gud, ligger de under Guds vrede, overgitt av ham til alskens last og skam, 18-32.

1:1 Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utkåret til å forkynne Guds evangelium,

1:2 som han forut lovte ved sine profeter i hellige skrifter,

1:3 om hans Sønn, som efter kjødet er kommet av Davids ætt,

1:4 som efter hellighets ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved opstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre,

1:5 ved hvem vi fikk nåde og apostelembede for å virke troens lydighet blandt alle hedningefolkene til hans navns ære,

1:6 blandt hvilke også I er kalt til Jesus Kristus

1:7 – til alle Guds elskede, kalte, hellige som er i Rom: Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!

1:8 Først takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for eder alle, fordi eders tro er navnkundig i hele verden.

1:9 For Gud, som jeg tjener i min ånd i hans Sønns evangelium, er mitt vidne hvor uavlatelig jeg kommer eder i hu,

1:10 idet jeg alltid i mine bønner beder om at jeg dog endelig engang ved Guds vilje må få lykke til å komme til eder.

1:11 For jeg lenges efter å se eder, så jeg kunde la eder få del med mig i nogen åndelig nådegave, forat I kunde styrkes,

1:12 det vil si at jeg hos eder kunde vederkveges sammen med eder ved den felles tro, eders og min.

1:13 Og jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at jeg ofte har satt mig fore å komme til eder – men jeg er blitt hindret inntil nu – forat jeg kunde ha nogen frukt også blandt eder likesom blandt de andre hedningefolk.

1:14 Jeg står i gjeld både til grekere og til barbarer, både til vise og uvise;

1:15 således er jeg for min del villig til å forkynne evangeliet også for eder i Rom.

1:16 For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker;

1:17 for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.

1:18 For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet;

1:19 for det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbaret dem det.

1:20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten undskyldning,

1:21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket.

1:22 Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer,

1:23 og byttet den uforgjengelige Guds herlighet bort mot et billede, en avbildning av et forgjengelig menneske og av fugler og av firføtte dyr og av krypdyr.

1:24 Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem,

1:25 de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen.

1:26 Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige,

1:27 og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var.

1:28 Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige:

1:29 fulle av all urettferdighet, vanart, havesyke, ondskap; fulle av avind, mord, trette, svik, list;

1:30 øretutere, baktalere, gudsforhatte, voldsmenn, overmodige, storskrytere, opfinnsomme til ondt; ulydige mot foreldre,

1:31 uforstandige, upålitelige, ukjærlige, ubarmhjertige;

1:32 slike som godt kjenner Guds dom at de som gjør sådant, fortjener døden, og dog ikke bare gjør det, men endog holder med dem som gjør det.