Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Romans 7

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]

7:1 Døden gjør ende på lovens makt over mennesket; derfor er den troende, som har del i Kristi død, frigjort fra loven og hører ingen annen til enn Kristus, 1-6. Loven er ikke synd, men den vekker begjærligheten og øker således synden, som tar anledning av budet, forfører og dreper mennesket, 7-13. I sig selv er loven hellig; mennesket derimot er solgt under synden. Når han gjør det onde han ikke vil, og undlater å gjøre det gode han vil, da vidner han jo at loven er god, og han er ond. Derfor er det ingen annen vei til frelse for ham enn å ta sin tilflukt til Guds nåde i Kristus, 14-25.

7:1 Eller vet I ikke, brødre – jeg taler jo til slike som kjenner loven – at loven hersker over mennesket så lenge det lever?

7:2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.

7:3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.

7:4 Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.

7:5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;

7:6 men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.

7:7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.

7:8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.

7:9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,

7:10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;

7:11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.

7:12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.

7:13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt – forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.

7:14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;

7:15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.

7:16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;

7:17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

7:18 For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;

7:19 for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.

7:20 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.

7:21 Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;

7:22 for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,

7:23 men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.

7:24 Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?

7:25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! – Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.