Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Romans 2

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]

2:1 Alle mennesker, slik som de er av naturen, er uten undskyldning for Gud og ligger under hans dom; for de kjenner hans vilje, men gjør ikke efter den, og Gud spør efter gjerning, ikke efter kunnskap, 1-16. Jødene har visstnok Guds lov og omskjærelsen; men det vil ikke hjelpe dem; for loven holder de ikke, og Gud ser ikke bare på det utvortes, men først og fremst på det innvortes, 17-29.

2:1 Derfor er du uten undskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din næste, fordømmer du dig selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer;

2:2 men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt.

2:3 Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal undfly Guds dom?

2:4 Eller forakter du hans godhets og tålmods og langmods rikdom, og vet ikke at Guds godhet driver dig til omvendelse?

2:5 Ved din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte ophoper du dig vrede på vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom åpenbares,

2:6 han som skal betale enhver efter hans gjerninger:

2:7 dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal han gi evig liv,

2:8 men dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten, dem skal times vrede og harme.

2:9 Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde, både jøde først og så greker;

2:10 men herlighet og ære og fred skal times hver den som gjør det gode, både jøde først og så greker.

2:11 For Gud gjør ikke forskjell på folk:

2:12 alle som syndet uten loven, skal også gå fortapt uten loven, og alle som syndet under loven, skal dømmes ved loven;

2:13 for ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør efter loven, skal bli rettferdiggjort.

2:14 For når hedningene, som ikke har loven, av naturen gjør det loven byder, da er disse, som dog ikke har loven, sig selv en lov;

2:15 de viser at lovens gjerning er skrevet i deres hjerter, idet også deres samvittighet gir sitt vidnesbyrd, og deres tanker innbyrdes anklager eller også forsvarer dem –

2:16 på den dag da Gud skal dømme det skjulte hos menneskene efter mitt evangelium ved Jesus Kristus.

2:17 Men om du kalles jøde og setter din lit til loven og roser dig av Gud

2:18 og kjenner hans vilje og dømmer om de forskjellige ting, idet du lærer av loven,

2:19 og trøster dig til å være en veiviser for blinde, et lys for dem som er i mørke,

2:20 en opdrager for dårer, en lærer for umyndige, da du har den rette form for kunnskap og sannhet i loven:

2:21 du som altså lærer en annen, lærer du ikke dig selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du?

2:22 du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?

2:23 Du som roser dig av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven!

2:24 For for eders skyld spottes Guds navn blandt hedningene, som skrevet er.

2:25 For omskjærelsen har vel sin nytte om du holder loven; men er du en lov-bryter, da er din omskjærelse blitt til forhud.

2:26 Om altså den uomskårne holder lovens bud, skal da ikke hans forhud bli regnet som omskjærelse?

2:27 Og den av naturen uomskårne som opfyller loven, skal dømme dig, du som med bokstav og omskjærelse er en lov-bryter.

2:28 For ikke den er jøde som er det i det åpenbare; heller ikke er det omskjærelse som skjer i det åpenbare, på kjøttet;

2:29 men den som er jøde i det skjulte, han er jøde, og omskjærelsen er hjertets omskjærelse i Ånden, ikke i bokstaven; en sådan har sin ros, ikke av mennesker, men av Gud.