Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Proverbs 1

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

1:1 Salomos ordsprog er skrevet for å lede til visdom, 1-6. Herrens frykt er visdoms begynnelse, 7. Den unge skal høre og følge fars og mors formaning og advarsel og ikke samtykke når syndere lokker ham til å ta del i deres angrep på næstens liv og gods; deres forførelseskunster er altfor åpenlyse, og deres råd er onde og fører dem selv til undergang, 8-19. Visdommen, som taler åpenbart og lydelig til menneskene, formaner dårene til omvendelse og advarer dem mot å være ulydige mot dens formaninger; de vil ellers volde sin egen undergang og for sent søke å lyde visdommens røst. Derimot lover den de lydige vern mot alt ondt, 20, 33.

1:1 Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.

1:2 Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;

1:3 av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;

1:4 de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.

1:5 Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.

1:6 Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.

1:7 Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.

1:8 Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!

1:9 For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.

1:10 Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!

1:11 Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;

1:12 vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven;

1:13 vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;

1:14 du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung –

1:15 slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!

1:16 For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;

1:17 til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;

1:18 de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.

1:19 Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.

1:20 Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;

1:21 på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:

1:22 Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?

1:23 Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.

1:24 Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,

1:25 fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,

1:26 så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,

1:27 når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.

1:28 Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.

1:29 Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,

1:30 fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,

1:31 derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.

1:32 For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;

1:33 men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.