Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Proverbs 8

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

8:1 Visdommen formaner menneskene til å høre og ta imot dens herlige lærdommer, 1-11; den skildrer sine gode egenskaper og gjerninger, 12-21, fremstiller sig som den som har vært hos Gud fra evighet, og ved hvilken han har skapt verden, 22-31, gjentar sin forrige formaning og viser hvilke salige frukter det bærer å følge den, 32-36.

8:1 Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.

8:2 Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;

8:3 ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:

8:4 Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.

8:5 Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!

8:6 Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;

8:7 min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.

8:8 Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.

8:9 De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.

8:10 Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!

8:11 For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.

8:12 Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.

8:13 Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.

8:14 Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.

8:15 Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.

8:16 Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.

8:17 Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.

8:18 Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.

8:19 Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.

8:20 På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;

8:21 derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.

8:22 Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.

8:23 Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.

8:24 Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.

8:25 Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,

8:26 før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.

8:27 Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.

8:28 Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,

8:29 da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller –

8:30 da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;

8:31 jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.

8:32 Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.

8:33 Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!

8:34 Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.

8:35 For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.

8:36 Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.

Webnet77.com