Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Proverbs 29

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

29:1 Straffen for stivsinn, 1; dårlig og god regjering, 2. 4. 12. 14; visdom og hor, 3; smigreren, 5; ugudelige og rettferdige, 6. 7. 16. 27; spottere, dårer og vise, 8. 9. 11; den ustraffelige hates og elskes, 10; om den fattige og undertrykkeren, 13; tukt, 15. 17. 19. 21; den guddommelige åpenbarings viktighet, 18; om den som taler tankeløst, 20; den som er snar til vrede, 22; overmot og ydmykhet, 23; om å dele og dølge med tyver, 24; menneskefrykt, 25; Herren styrer rettergang og dom, 26.

29:1 En mann som er ofte straffet og allikevel gjør sin nakke stiv, vil i et øieblikk bli sønderbrutt, og der er ingen lægedom.

29:2 Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket sig; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.

29:3 En mann som elsker visdom, gleder sin far; men den som holder vennskap med skjøger, øder sitt gods.

29:4 En konge trygger sitt land ved rett; men en mann som tar imot gaver, bryter det ned.

29:5 En mann som smigrer for sin næste, setter op et garn for hans fot.

29:6 En ond manns misgjerning er en snare for ham, men den rettferdige skal juble og glede sig.

29:7 Den rettferdige tar sig av småfolks sak; den ugudelige skjønner sig ikke på noget.

29:8 Spottere egger op byen, men vismenn stiller vreden.

29:9 Når en vismann går i rette med en dåre, så blir dåren vred og ler, og der blir ingen ro.

29:10 De blodtørstige hater den ustraffelige, men de rettsindige søker å redde hans liv.

29:11 All sin vrede lar dåren strømme ut, men den vise holder vreden tilbake og stiller den.

29:12 Når en hersker akter på løgnens ord, blir alle hans tjenere ugudelige.

29:13 Den fattige og den som undertrykker ham, møtes; Herren gir begges øine deres lys.

29:14 En konge som dømmer småfolk rettferdig, hans trone står fast for alle tider.

29:15 Ris og tukt gir visdom; men en gutt som er overlatt til sig selv, gjør sin mor skam.

29:16 Når de ugudelige får makt, får synden makt; men de rettferdige skal se deres fall med glede.

29:17 Tukt din sønn, så skal han bli dig til glede og vederkvege din sjel!

29:18 Uten åpenbaring blir folket tøilesløst; men lykkelig er den som holder loven.

29:19 Ved ord lar en træl sig ikke tukte; for han skjønner dem nok, men adlyder dem ikke.

29:20 Har du sett en mann som forhaster sig i sine ord – det er mere håp for dåren enn for ham.

29:21 Forkjæler en sin træl fra ungdommen av, så vil han til sist være sønn i huset.

29:22 Den som er snar til vrede, vekker trette, og en hastig mann gjør ofte det som er ondt.

29:23 Et menneskes stolthet fører ham til fall, men den ydmyke vinner ære.

29:24 Den som deler med en tyv, hater sitt liv; han hører opropet til ed og gir allikevel ingen oplysning.

29:25 Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget.

29:26 Mange søker en herskers yndest, men fra Herren kommer en manns rett.

29:27 En urettferdig mann er en vederstyggelighet for de rettferdige, og en vederstyggelighet for den ugudelige er den som lever rett.