Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)
Proverbs 7
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]
7:1 Vi skal holde fast ved visdommens bud, 1-4, og derved bevares for fremmede kvinner, hvis utuktige ferd og fordervelige forførelse skildres, 5-23. Gjentatt formaning til å sky sådanne kvinner, 24-27.
7:1 Min sønn, bevar mine ord og gjem mine bud hos dig!
7:2 Bevar mine bud, så skal du leve, bevar min lære som din øiesten!
7:3 Bind dem på dine fingrer, skriv dem på ditt hjertes tavle!
7:4 Si til visdommen: Du er min søster, og kall forstanden din kjenning,
7:5 forat den må bevare dig fra annen manns hustru, fra fremmede kvinner, som taler glatte ord.
7:6 For jeg så engang ut av vinduet på mitt hus, gjennem mitt gitter,
7:7 og da så jeg blandt de uerfarne, jeg blev var blandt de unge en uforstandig gutt,
7:8 som gikk forbi på gaten ved hennes hjørne og gikk frem på veien til hennes hus,
7:9 i skumringen, da dagen var til ende, i dyp natt og mørke.
7:10 Da kom en kvinne ham i møte i en skjøges klær og med svikefullt hjerte.
7:11 Vill er hun og kåt; hennes føtter er ikke i ro i hennes hus.
7:12 Snart er hun på gater, snart på torver, og ved hvert hjørne lurer hun.
7:13 Og hun tok fatt på ham og kysset ham, og med frekt åsyn sa hun til ham:
7:14 Takkoffer skulde jeg bære frem, og idag har jeg innfridd mine løfter;
7:15 derfor gikk jeg ut for å møte dig, for å søke dig op, og jeg fant dig.
7:16 Jeg har bredt tepper over min seng, brokete tepper av egyptisk garn.
7:17 Jeg har strødd mitt leie med myrra, aloë og kanel.
7:18 Kom, la oss beruse oss i kjærlighet inntil morgenen, fryde oss i elskov!
7:19 For min mann er ikke hjemme, han er reist langt bort;
7:20 pengepungen tok han med sig, først ved fullmåne kommer han hjem.
7:21 Hun fikk lokket ham ved sin sterke overtalelse, ved sine glatte leber forførte hun ham.
7:22 Han følger henne straks, lik en okse som går til slakterbenken, som i fotjern, hvormed dåren tuktes,
7:23 inntil pilen kløver hans lever – likesom fuglen haster til snaren og ikke vet at det gjelder dens liv.
7:24 Så hør nu på mig, barn, og akt på min munns ord!
7:25 La ikke ditt hjerte vende sig til hennes veier, forvill dig ikke inn på hennes stier!
7:26 For mange som har fått ulivssår, har hun fellet, og mangfoldige er de hun har slått ihjel;
7:27 fra hennes hus går veier til dødsriket, de fører ned til dødens kammere.