Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Proverbs 5

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

5:1 Vi skal gi akt på visdommen, 1-2, og vokte oss for hor, 3-14, søke vår glede i trofast kjærlighet til vår ektefelle, idet vi kommer i hu at Gud ser alle ting og lar de ugudelige omkomme i sine synder, 15-23.

5:1 Min sønn! Akt på min visdom, bøi ditt øre til min forstand,

5:2 så du kan gjemme kloke råd og dine leber bevare kunnskap!

5:3 For en fremmed kvinnes leber drypper av honning, og glattere enn olje er hennes tunge;

5:4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.

5:5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.

5:6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.

5:7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!

5:8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,

5:9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,

5:10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,

5:11 så du må stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort,

5:12 Og du må si: Hvorledes har jeg kunnet hate tukt, og hvorledes har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning,

5:13 så jeg ikke hørte på dem som lærte mig, og ikke bøide mitt øre til dem som veiledet mig!

5:14 Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i forsamlingen og menigheten.

5:15 Drikk av din egen brønn, drikk rinnende vann av din egen kilde!

5:16 Skulde vel dine kilder strømme ut på gaten, dine bekker på torvene?

5:17 La dem være for dig alene og ikke for fremmede sammen med dig!

5:18 Din kilde være velsignet, gled dig i din ungdoms hustru!

5:19 Den elskelige hind og den yndefulle stengjet! Hennes barm kvege dig til enhver tid, av hennes kjærlighet være du alltid drukken!

5:20 Hvorfor, min sønn, skulde du da være drukken av attrå efter en annen manns hustru og favne en fremmed kvinnes barm?

5:21 For en manns veier ligger åpne for Herrens øine, og Herren jevner alle hans stier.

5:22 Den ugudelige fanges i sine egne misgjerninger, og han holdes fast i sin egen synds snarer.

5:23 Han må dø, fordi han ikke lot sig tukte, og for sin store dårskaps skyld tumler han og faller.