Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

 

Proverbs 26

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

26:1 Dårers ære, 1. 8; forbannelse uten virkning, 2; dårer trenger tukt, 3; om å svare dårer, 4. 5, å bruke en dåre til sendebud. 6; ordsprog i dårens munn, 7. 9; uforstand i valg av tjenere, 10; dårens uforbederlighet, 11; egen visdom, 12; lathet, 13-16; om den som blander sig i trette som ikke kommer ham ved, 17; dårlig undskyldning for svik mot næsten, 18. 19; øretutere, 20. 22; trettekjære, 21; hykleri, skjult hat og falskhet, 23-28.

26:1 Som sne om sommeren og som regn i høsttiden, slik høver ære for en dåre.

26:2 Som spurven i fart, som svalen i flukt, slik er det med en uforskyldt forbannelse – den rammer ikke.

26:3 Svepe for hesten, tømme for asenet, og kjepp for dårers rygg!

26:4 Svar ikke dåren efter hans dårskap, forat du ikke selv skal bli ham lik!

26:5 Svar dåren efter hans dårskap, forat han ikke skal bli vis i egne øine!

26:6 Den som sender bud med en dåre, han hugger føttene av sig, han må tåle slem medfart.

26:7 Visne henger benene på den lamme og likeså ordsprog i munnen på dårer.

26:8 Lik den som legger sten i slyngen, er den som gir en dåre ære.

26:9 Som en torn i en drukken manns hånd, slik er et ordsprog i dårers munn.

26:10 En mester får alt i stand, men den som leier en dåre, er lik den som leier en som går forbi*. # <* d.e. den første den beste.>

26:11 Lik hunden som vender tilbake til sitt eget spy, er en dåre som kommer igjen med sin dårskap.

26:12 Ser du en mann som er vis i egne øine – det er mere håp for dåren enn for ham.

26:13 Den late sier: Det er en løve på veien, en løve i gatene.

26:14 Døren dreier sig på sitt hengsel, og den late snur sig på sitt leie.

26:15 Den late stikker sin hånd fatet; han gider ikke føre den tilbake til sin munn.

26:16 Den late er visere i egne øine enn syv som svarer med forstand.

26:17 Lik den som tar fatt i øret på en hund som løper forbi, er den som lar sig egge til vrede over en trette som ikke kommer ham ved.

26:18 Lik en gal mann som kaster ut brandpiler og skyter og dreper,

26:19 er en mann som har sveket sin venn og så sier: Jeg spøker jo bare!

26:20 Når det er forbi med veden, slukner ilden, og når det ingen øretuter er, stilles trette.

26:21 Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik voldes kiv av en trettekjær mann.

26:22 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.

26:23 Lik et lerkar som er overdratt med bly-glette, er brennende leber sammen med et ondt hjerte.

26:24 Med sine leber skaper den hatefulle sig til, men i sitt indre gjemmer han svik.

26:25 Når han gjør sin røst blid, så tro ham ikke! For der er syv vederstyggeligheter i hans hjerte.

26:26 Den hatefulle skjuler sig i svik, men hans ondskap blir åpenbar i forsamlingen.

26:27 Den som graver en grav, skal falle i den, og den som velter en sten op, på ham skal den rulle tilbake.

26:28 En løgnaktig tunge hater dem som den har knust, og en falsk munn volder fall.