Main Index: Norwegian (Bibelselskapets utgave 1930)

Proverbs 31

[1]
[2]
[3]
[4]
[5]
[6]
[7]
[8]
[9]
[10]
[11]
[12]
[13]
[14]
[15]
[16]
[17]
[18]
[19]
[20]
[21]
[22]
[23]
[24]
[25]
[26]
[27]
[28]
[29]
[30]
[31]

31:1 Kong Lemuel fremsetter sin mors formaninger til ham om å fly hor og drukkenskap, lindre nød og dømme rettferdig, 1-9. Til disse formaninger føies en skildring av en god hustru, 10-31.

31:1 Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:

31:2 Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?

31:3 Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!

31:4 Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,

31:5 forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.

31:6 Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!

31:7 La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!

31:8 Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!

31:9 Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!

31:10 En god hustru – hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.

31:11 Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.

31:12 Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.

31:13 Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.

31:14 Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.

31:15 Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.

31:16 Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.

31:17 Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.

31:18 Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.

31:19 Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.

31:20 Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.

31:21 Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.

31:22 Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.

31:23 Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.

31:24 Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.

31:25 Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.

31:26 Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.

31:27 Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.

31:28 Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:

31:29 Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.

31:30 Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.

31:31 Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.